Vondt i ryggen
Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du?
Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 og 20 % av oss har vedvarende eller kroniske ryggplager som varer mer enn 3 måneder. Vondt i ryggen er den største enkeltårsak til sykefravær og kostnaden er beregnet til 13-15 milliarder pr. år. På tross av vesentlig reduksjon i den fysiske arbeidsbelastningen de siste 50 årene er andelen sykmeldte på grunn av ryggplager flerdoblet i de fleste vesteuropeiske land.
Samtale. Å ha tid til å lytte til pasientens sykehistorie er avgjørende for å kunne stille en riktig diagnose. Hvor lenge har du hatt vondt, har du utstrålende symptomer i form av smerter eller prikking/nummenhet til bein/føtter, er det vondt å sitte, stå? Hvordan trives du på jobb, har du vært mye sykmeldt for ryggplager tidligere, har du smerter andre steder i kroppen, hva tror du selv plagene dine skyldes? Er det opplysninger som peker i retning av at ryggsmertene skyldes alvorlig sykdom og at pasienten må henvises videre? God dialog med fastlege er viktig. Manuellterapeuter er ikke bare “kroppsmekanikere” som skal fikse muskel/skjelettproblemer. Kjennskap til deg og den sammenhengen du lever ditt liv i, er viktig for å kunne stille en diagnose og gi deg en individuell veiledning og eventuell behandling. Etter samtalen følger en grundig undersøkelse av deg. Du bøyer og strekker deg, jeg bøyer og strekker deg, jeg slår reflekser, kjenner på bevegelighet osv. Kommer smertene fra andre strukturer som hofte, bekken eller indre organer? Samtale og undersøkelse gir grunnlag for å vurdere både hvordan ryggen din fungerer og hvordan du fungerer på andre arenaer som jobb, familie, fritid osv.
Årsak. Vi deler gjerne ryggplagene inn i tre hovedgrupper: 1. Spesifikke rygglidelser. Eksempel på dette er infeksjon, kreft, brudd, inflammatoriske eller revmatiske lidelser som f.eks. Bechterew. 2. Nerverotsaffeksjon. Smerter med utstråling til beina på grunn av prolaps (utposning fra mellomvirvelskive), ofte benevnt som isjias, trange forhold for ryggmarg (spinal stenose) eller andre sykdommer. 3. Uspesifikke ryggsmerter. Smerter til korsryggen og som kan gå ned til sete og bakside lår. 80-90 % av de med ryggsmerter kommer inn under denne gruppen. Resten av teksten omhandler de uspesifikke ryggplagene. For en del år siden opplevde jeg, som relativt fersk fysioterapeut sterk diskusjon i fagmiljøet om årsaken til akutte og langvarige ryggplager. Det var steile fronter mellom de som mente at smertene skyldtes problemer i ryggens ledd, fasettleddene, og de som mente at ryggens mellomvirvelskiver var den store, stygge ulven. Temperaturen i diskusjonen var høy, takhøyden relativt liten og venn ble raskt uvenn hvis han eller hun stod på «feil» side. Sannheten er at vi i dag ikke alltid eksakt kan si hva som er årsaken til de uspesifikke ryggplagene. Forfatteren Jan Erik Vold skriver at «Så oppdaget jeg at hver gang et forhold gikk over, så fikk jeg vondt i ryggen». Selv om årsaksforklaringene er mange og usikre vet vi at det foregår mye forskning for å dele inn ryggsmerter etter ulike modeller og dette kan forhåpentligvis gi oss bedre verktøy for å diagnostisere og behandle ryggplager i framtiden.
De fleste pasienter med akutte ryggsmerter blir symptomfrie i løpet av 1-2 uker uten behandling. Prognosen er også god for de med såkalt subakutte plager (4-12 uker). Vi vet at pasienter med akutte ryggsmerter som scorer høyt på emosjonelt stress har økt risiko for langvarige plager. Pasienter i subakutt fase med arbeidsrelaterte plager, høy funksjonssvikt, dårlig kondisjon, frykt for å bevege seg og engstelse for at bevegelse og aktiv bruk av ryggen er skadelig og/eller forverrer tilstanden har økt risiko for ikke å være i arbeid etter ett år.
Andre tiltak. Ved akutte, subakutte og langvarige ryggplager er det viktig å være i mest mulig normal aktivitet og å fortsette/gjenoppta jobb så raskt som mulig. Sykmelding anbefales å gjøres så kort som mulig. Smertestillende som paracetamol tas ved akutte ryggsmerter med jevne mellomrom og ikke bare ved behov. Manipulasjon etter 1-2 uker kan ha effekt for å redusere smerte og bedre funksjon. Massasje kan anbefales som supplement til øvelser og trening, særlig ved subakutte og langvarige plager, likedan akupunktur. Spesifikke øvelser/trening anbefales ikke ved akutte ryggsmerter, men anbefales ved langvarige plager og for å forebygge tilbakefall. Forskningen har hittil ikke vist hvilken type trening som er best ved ryggplager. Ta kontakt med manuellterapeut/fysioterapeut med erfaring på området for veiledning. Ryggskole med kognitiv tilnærming kan anbefales ved langvarige plager.
Vondt i baken
Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »
Trening er ferskvare
Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »
Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?
Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »
Høy eller lav smerteterskel?
ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »
2x7x52x10
Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »
Vondt i ryggen
Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »
Plager flest – koster mest
Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »
Lev nå!
Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »
Kæm e du – kor ska du?
Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »
Lav hvilepuls
Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »