Du skal plukke opp noe fra gulvet og så hogger det plutselig til i ryggen. Hva har skjedd og hva gjør du?
Vanlig. Selv om du føler deg ensom med din akutte ryggsmerte, så er du ikke alene om å ha det slik. 80 % av befolkningen har ryggplager èn eller flere ganger i løpet av livet. Om lag 50 % har hatt plager det siste året og 15 – 20 % opplever til enhver tid ryggplager. Ryggsmerter er den vanligste årsaken til sykmeldinger og koster Norge mellom 13 – 15 milliarder pr. år.
Akutt ryggvondt kan gi smerter lokalt i korsryggen men også stråle ut til sete, lår, legg og fot. Vi regner plagene som akutte når de har vart under tre måneder. Du blir gjerne verre ved visse bevegelser så som sidebøy/framoverbøy/bakoverbøy av ryggen og aktiviteter som for eksempel å sitte, støvsuge og vaske. Å rusle rundt og legge deg nedpå gir ofte smertelette.
Hva har skjedd? De vanligste årsakene til at du får akutt ryggvondt er smerter fra mellomvirvelskiver, leddforbindelser, muskulatur og bånd i ryggen, gjerne i et samspill mellom disse strukturene. I noen tilfeller kan det være trykk på en nerverot som gir utstrålende symptomer til beinet. Årsaken er sjelden infeksjon, blødning, kreft eller annen alvorlig sykdom. Er du under 20 eller over 55 år og får ryggsmerter for første gang, har konstante smerter som ikke avtar i hvile, føler deg i generelt dårlig form eller er usikker på hvor alvorlig dine ryggsmerter er, bør du ta kontakt med din fastlege eller manuellterapeut som kan foreta en undersøkelse av deg for å utelukke at dette er noe mer enn en “vanlig” kink i ryggen.
God prognose. Får du akutt ryggvondt er det ikke unaturlig å bli både bekymret og redd for hvordan det skal gå. Hvor alvorlig er skaden, blir jeg bra, kan jeg fortsette i jobben min? Selv
om en del får tilbakefall er prognosen god for de aller fleste. En tredjedel av de som får akutte ryggsmerter blir bra etter en uke, to tredjedeler etter to uker, 90 % etter seks uker og 95 % etter tre måneder.
Hva gjør du? Beveg deg så normalt du kan innenfor smertegrensen. Å bruke kroppen og ryggen din så normalt som mulig er viktig for å unngå å utvikle langvarige ryggplager. Sengeleie er ikke anbefalt, men kan være nødvendig helt i starten for å lindre smertene. Sykmelding er sjelden nødvendig, men tilpasning av arbeidssituasjonen din kan være fornuftig en kort periode. Fastlegen kan skrive ut ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner (NSAID) eller du kan bruke paracetamol som du får kjøpt reseptfritt på apoteket. Midlene bør tas fast og ikke ved behov de første dagene. Mye tyder på at dosen som tas ofte er for liten. Startdosen med paracetamol for en person på over 75 kg kan være 1.5-2.0 gram, deretter 1-1.5 gram x 3-4 de første tre dagene, etterfulgt av 1 gram x 3-4. Har du allergi mot virkestoffet i paracetamol eller akutt hepatitt, skal du ikke bruke det. Lurer du på hvilken medisin du bør ta, så tar du kontakt med din fastlege. Har du fortsatt plager etter 1-2 uker kan du ta kontakt med din fastlege eller manuellterapeut som kan undersøke deg nærmere og gi informasjon om tilstand og prognose. Manuellterapeuten kan eventuelt gi deg behandling i form av å manipulere ryggen din og gi deg tilpassede øvelser. Varme kan gi noe effekt. Andre behandlingsformer som akupunktur, massasje, sjokkbølger, laser, kognitiv terapi, ryggskole eller alternativ behandling har ikke dokumentert effekt på akutte ryggplager.
