Plages du med at du har smerter i lysken og nedover mot kneet og at hofta kjennes stiv når du skal begynne å gå etter å ha sittet/ligget en stund? Kanskje halter du også før du kommer ordentlig i gang?
Det er ikke usannsynlig at du kan ha plager som kommer fra hofteleddet ditt og fra muskulatur og annet vev i hofteområdet. De vanligste symptomer fra hofteområdet er smerter, halting, klikking og stivhet. Smerter fra hofteleddet kjennes normalt i lysken og på forsiden/innsiden av låret. Hoftesmerter kan også gi smerter til kneet og ryggen. Smerter fra muskulatur/ bindevev/slimposer kjennes normalt på utsiden av hoften og vil også kunne gi smerter til utside lår/legg til foten. Smerter fra hofteregionen vil ofte bety problemer både ved gange og ved dagliglivets aktiviteter. Halting kan komme av smerte, men kan også skyldes beinlengdeforskjell, dårlig leddbevegelighet, svakhet og ubalanse i muskulaturen rundt hofteleddet. Klikking kan skyldes setemuskulatur som glir over beinframspring på utsiden av hofta eller at muskulatur som bøyer i hofta glir over indre bekkenstrukturer og kan også komme fra skade i selve hofteleddet. Stivhet er ofte tegn på redusert bevegelsesutslag i hoften og er symptom ved slitasje i leddet.
Lurer du på om du kan ha en begynnende slitasje i hofteleddet, anbefaler jeg at du får en undersøkelse hos en manuellterapeut. Manuellterapeuten kan undersøke hofteledd og rygg/bekkenområde og eventuelt bestille røntgen eller MR for å bekrefte/avkrefte diagnosen. Manuellterapeuten kan også gi deg behandling, gjerne i form av strekk av leddet, massasje og tøyninger i tillegg til et øvelsesprogram. For det er nemlig mye du kan gjøre selv for å bedre funksjonen og ha det bra med din hofte!
Slitasje, eller artrose, er ikke uvanlig i ledd som belastes mye, så som hofter og knær. Artrosen skyldes at brusken og beinet i leddet blir slitt ned og dette kan gi smerter. Glidningen og bevegelsen i leddet fungerer ikke som normalt og ofte ser vi at muskulaturen rundt leddet blir forkortet og stram. Overvekt, tungt arbeid, skader og arv kan være bakenforliggende årsaker til artrose. Kvinner er særlig disponert. Forekomsten øker med alder. 3 % over 55 år har slitasje i hofteleddet og man regner med at den er ca. 15 % ved syttiårsalderen. Hos 4 av 10 er det slitasje i begge hoftene. Smerter er det vanligste symptomet. Hvilesmerter kan forekomme og kan forstyrre nattesøvnen. Hofteleddssmerter følges ofte av smerter fra blant annet muskulatur på hofteleddets utside og kan gi smerter i seteregionen og langs yttersiden av beinet til foten.
Smertereduksjon og avlastning er viktig for å forebygge/behandle slitasje i hofteleddet. Gode tips er: ikke sitt/stå for lenge av gangen, bruk fottøy med god støtabsorbsjon slik at leddbrusken avlastes, gå helst på mykt underlag. Ved behov for avlastning med stokk skal den brukes på ikke-affisert side. Det kan avlaste hofteleddet så mye som 40 %. Smertebehandling i form av smertedempende og betennelsesdempende medikamenter kan være aktuelt og skjer i samråd med din fastlege.
Sykling og øvelser/svømming i basseng er fine aktiviteter for avlasting og sirkulasjon for hofteleddet. Likeledes roing og padling. Å skifte ut hofteleddet er aktuelt når smerte og funksjonstap er betydelig. Årlig foretas ca. 6500 hofteproteseoperasjoner i Norge.
Egentrening i form av å opprettholde leddbevegelighet og styrke/utholdenhetstrening er viktig. Øvelsene som du får her legger vekt på å opprettholde de bevegelser som innskrenkes av slitasjen. Det er fornuftig å veksle mellom avlastende og belastende øvelser. Avlastning, som for eksempel slyngeøvelser, gir smertedemping og øking av leddbevegelighet. Belastende øvelser, som for eksempel ettbeinsgange over krakk/skammel, påvirker ernæringen av leddbrusken og styrker stabiliserende muskler rundt hofteleddet. Dette gir også trening av balanse og koordinasjon. Avlastning kan være nødvendig i de stående øvelsene. Da i form av å støtte seg på stolrygg når man går med ettbeinsgange over skammel og når man trener opptrekk av bein med ene beinet utenfor skammel.
Øvelser
- 1Slynge ryggliggende/sideliggende. Før beinet ut til siden og tilbake i ryggliggende og fram og tilbake når du ligger på siden. En slynge kan du lett lage selv ved å ha en krok i taket og feste et nylontau til kroken og lage en slynge som du har foten i. Hofteleddet skal ligge rett under kroken. Fig. 6 s. 38
- Maveleie 15 min. daglig for å sørge for god strekk i hofta.
- Pendeløvelser stående i trapp/trappesteg. Stå på ett bein, pendle motsatt bein fram og tilbake. Vær avslappet i det beinet som pendler. Fig 1 s. 36
- Svømmeøvelse i maveliggende. Trekke beinet opp og ut som ved brystsvømming. Føre tilbake samme vei. Fig. 4 s. 37
- Opp/ned over liten krakk/trappesteg. Gjerne med avlastning i form av å støtte seg til en stolrygg på motsatt side.
- Bekkenheving. Stå på det gode beinet på et trappetrinn eller en skammel. Slipp hoften ned på den siden du ikke står på. Trekk pendelbeinet opp ved hjelp av muskulaturen på utsiden av hofta slik at bekkenet kommer i plan. Gjerne avlaste ved å støtte seg til en stolrygg. Fig. 2 s. 36
- Tøyning muskulatur lårets innside. Sitt på knærne som vist på figuren. Sett rumpa ut og press forsiktig ned. Fig. 8 s. 39
- Tøyning hofteleddsbøyer. Stå i gangstående. Vipp bekkenet bakover på den siden du vil tøye (”halen mellom beina”) Press hofta framover og på skrått nedover. Du skal kjenne det tøyer inni lysken på den siden du vil tøye. Fig. 7 s. 38
Henvisninger til boka PULS.