Høy eller lav smerteterskel?

ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid?
I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten din og hva tror du selv er årsak til smerten din, er vanlige spørsmål å stille. Jeg får også et inntrykk av pasientens smertetilstand når jeg beveger ledd, strekker og trykker på muskulatur, senefester osv. Pasienter som har hatt smerter i lengre tid sier ofte at: «Jo, æ har vondt, men æ har hatt de så læng at æ har blitt vant med det. Æ har høy smerteterskel, sjø»! Stemmer det?

Smerteterskel. Måling av smerte er subjektiv. For å måle smerteintensiteten bruker man gjerne en skala som går fra 0 -10 hvor 0 = ingen smerte og 10 = verst tenkelig smerte. Har du vært plaget med smerter over lengre tid, har du sikkert opplevd at legen eller andre helsearbeidere har bedt deg om å sette et tall på den sterkeste, svakeste og gjennomsnittlige smerteintensiteten din siste uke. Smerteopplevelsen din er avhengig av hvilken situasjon du befinner deg i. Du opplever gjerne mer smerte hvis du er redd eller engstelig og sannsynligvis mer smerte på et legekontor eller hos en manuellterapeut enn hjemme i vante omgivelser. Smerteterskelen din er den minste intensiteten av en stimulus du oppfatter som smertefull. For varmestimulering regner man med at smerteterskelen ligger på om lag 42-43 grader. På skalaen fra 0 – 10 regner man vanligvis smerteterskelen som 5.

Smertetoleranse er det punktet hvor du opplever smerten som uutholdelig. Mange tror at man ved regelmessig å utsette seg for smertefulle stimuli vil øke toleransen for smerte og heve smerteterskelen. Plages du med langvarige smerter så skulle en altså tro at du tåler mer smerte og at terskelen for å oppleve smerte heves. Dessverre er det lite som tyder på at det er slik.

Økt følsomhet. Smerteopplevelsen din avhenger av synkronisert aktivitet i et nettverk i hjernen som påvirkes av stimuli fra kroppens vev og av en rekke andre hjerneaktiviteter. Smerteopplevelsen reguleres av både smertehemmende og smertefremmende mekanismer. Dette er mekanismer som aktiveres ute i kroppens vev, i ryggmargen og i hjernen. Når du får en skade, f.eks i form av at du har falt og slått kneet ditt, kan du oppleve at smerten forverres i dagene etter skaden oppstod. Det er vondt bare å stryke over kneet og området du opplever smerte fra er blitt større. Følsomheten for smerte er med andre ord økt. Noen kan plages med smerter selv etter at perioden for tilheling av skaden er over og man ikke finner noe galt i smerteområdet ved undersøkelse eller når man tar røntgen eller MR. Det kan da ha utviklet seg en økt følsomhet i sentralnervesystemet som gjør at normale «beskjeder» fra ledd, muskler osv. blir fortolket på en måte som gjør at det oppleves smertefullt. Smerteopplevelsen er nært forbundet med følelser, tanker og tidligere opplevelser. Så selv om du har måttet leve med smerter i lang tid og har «stått hann av» som de sier i Nord- Norge, så er smerteterskelen din blitt lavere.

Reell. Det er viktig å understreke at selv om man kanskje ikke finner noe galt i området eller områdene som er smertefulle, så er alltid smerteopplevelsen reell for den som har vondt. Vi vet at smerteopplevelse er preget av arv- og miljømessige faktorer og at det finnes store sosiale og kulturelle forskjeller. For eksempel har kvinner generelt en lavere smerteterskel og smertetoleranse enn menn, men variasjonene innad i begge kjønn er enda større. Når forklaringen på dine smerter fra leger og andre helsearbeidere er at du har utviklet en økt følsomhet for smerte, kan noen pasienter oppleve det som en devaluering av sine plager og at helsearbeideren plasserer smertene i en bås for «psykiske plager». Det er en utfordring for oss som manuellterapeuter, leger og andre å kommunisere vår kunnskap på en slik måte at pasienten opplever at han/hun blir tatt på alvor. Samtidig er det viktig å ta inn over seg ny kunnskap om hva som påvirker vår smerteopplevelse. For eksempel er det ikke fornuftig å ligge lenge i ro når du har akutt vondt i ryggen, men heller opprettholde normal funksjon så godt som mulig for å motvirke økt følsomhet for smerte og utvikling av langvarige ryggplager.

SISTE ARTIKLER

Vondt i baken

Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »

Trening er ferskvare

Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »

Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?

Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »

Høy eller lav smerteterskel?

ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »

2x7x52x10

Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »

Vondt i ryggen

Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »

Plager flest – koster mest

Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »

Lev nå!

Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »

Kæm e du – kor ska du?

Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »

Lav hvilepuls

Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »