Plager flest – koster mest

Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen.
Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser.
Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil i løpet av en måned ha opplevd smerter eller plager fra muskel – og skjelettsystemet. Det meste av dette er lette plager som ikke krever behandling og som ikke får noen konsekvenser for ditt daglige liv eller arbeid. En betydelig andel av befolkningen har langvarige muskel – og skjelettlidelser. I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) fant man at 51 % av befolkningen rapporterte slike plager med varighet i tre måneder eller mer siste år. Det synes som om forekomsten av muskel-skjelettsmerter er økende med økende alder, selv om dette varierer noe med ulike lidelser og i ulike studier. Flere kvinner enn menn har smerter i muskler og ledd. Muskel – og skjelettlidelser omfatter flere ulike tilstander som for eksempel Bechterew med kjent sykdomsårsak til ulike plager og smerter i muskel – og skjelettapparatet uten sikre fysiologiske endringer som kan forklare smertene. Dette kan for eksempel være såkalt uspesifikke rygg- og nakkelidelser hvor man ofte ikke kan peke på èn årsak til at det gjør vondt.

Smerteområder. Det er funnet en sterk sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og langvarige muskelsmerter. Forekomsten av muskel-skjelettlidelser synes å holde seg stabil i befolkningen over tid. I flere undersøkelser viser det seg at det er vanlig å ha plager fra flere deler av kroppen. I en undersøkelse fra Ullensaker over en 14-årsperiode hadde bare 11 % av befolkningen muskel- og skjelettsmerter fra ett område i løpet av det siste året, mens hele 39 % hadde smerter fra fem områder eller flere. Særlig kvinner, personer med lav utdanning og personer med dårlig generell helse opplevde å ha smerter fra mange områder. Det var en klar sammenheng mellom et økt antall smerteområder og nedsatt funksjon, og antall smerteområder predikerte uføretrygd 14 år senere. I Helseundersøkelsen i Hordaland fant man at utbredte kroniske muskel- og skjelettsmerter ser ut til å kunne forutsi framtidig høyt sykefravær. Muskel- og skjelettlidelsene er den hyppigste årsaken til en rekke trygdeytelser og stod for 36 % av sykefraværstilfellene i 2. kvartal 2009 og 30 % av alle nye tilfeller av uføreytelse i 2006. Fra 2001 økte sykefraværet for psykiske lidelser og andre lidelser markant mens antall nye tilfeller av uføreytelser på grunn av muskel- og skjelettlidelser har vist en fallende tendens de siste ti årene.

Antallet personer med sykefravær på grunn av muskel-skjelettlidelser har vært relativt stabilt de siste årene, mens det har vært en absolutt og relativ tilbakegang når det gjelder uføreytelser på bakgrunn av slike plager. Det er imidlertid lite som tyder på at dette skyldes en reell nedgang i forekomst muskel- og skjelettplager. Den generelle økningen i uføreytelser har vært forårsaket av andre plager/lidelser, først og fremst psykiske lidelser. Man vet også at pasienter med langvarige muskel- og skjelettplager ofte også opplever psykiske plager som depresjon. Kanskje kan endringene skyldes en større åpenhet om psykiske problemer i samfunnet og dermed en endret bruk av psykiatriske diagnose på pasienter som tidligere ville ha fått en muskel-skjelettdiagnose.

Plager flest, koster mest. Det er fortsatt slik i Norge at muskel- skjelettlidelser plager flest og koster mest. For pasienter med smerter fra mange deler av muskel – og skjelettsystemet kan det faktisk være tilfeldig hvilken diagnose man får, avhengig av hvilken plage pasienten eller den som stiller diagnosen mener er mest funksjonsnedsettende. Mye tyder på at det ikke er lokalisering av smerter og plager men antall smerteområder som er avgjørende for å kunne påvirke funksjon, sykemelding og uføreytelser for personer med muskel- og skjelettplager.

SISTE ARTIKLER

Vondt i baken

Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »

Trening er ferskvare

Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »

Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?

Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »

Høy eller lav smerteterskel?

ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »

2x7x52x10

Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »

Vondt i ryggen

Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »

Plager flest – koster mest

Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »

Lev nå!

Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »

Kæm e du – kor ska du?

Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »

Lav hvilepuls

Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »