Lav hvilepuls

Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer.
Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne har normalt en hvilepuls på 50-80 slag pr. minutt. Mennesker med dårlig fysisk form kan ha en hvilepuls på opp mot 100 slag pr. minutt, mens veltrente idrettsutøvere kan ha ned mot 30 slag i minuttet. Forskere fant allerede like etter krigen at en hvilepuls på over 100 slag pr. minutt var assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer og død. I en nylig publisert oversiktsartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening konkluderer forfatterne med at høy hvilepuls, uavhengig av aksepterte risikofaktorer som blodtrykk, kolesterolnivå, røyking og fysisk inaktivitet, er en risikofaktor som øker sannsynligheten for å utvikle hjerte- og karsykdom. Denne samvariasjonen synes å være sterkest hos menn.

Hjertefrekvensen styres av hormoner og den delen av nervesystemet som kalles det autonome nervesystemet, som kontrollerer de indre organene og i liten grad styres av bevisstheten. Registrering av trykk og strekk i sentrale årer, blodgasser og syreverdi samt mentale forhold påvirker det autonome nervesystemet og regulerer pulsen. Langsom puls gir større slagvolum i hjertet. Det betyr at det pumpes mer blod ut fra hjertet for hvert slag. En hypotese er lav puls og stort slagvolum bidrar til å unngå dannelsen av plakk i åreveggen, såkalt åreforkalkning. «Renere» årer vil gi mindre sjanse for å få angina pectoris og hjerteinfarkt.

Hvilepuls og sykdom. Man har funnet at pulsen samvarierer med blodtrykket og at personer med høy hvilepuls hadde høyere verdier av såkalt dårlig kolesterol. Prognosen ved høyt blodtrykk synes å være dårligere ved rask hvilepuls. Ved hjertesvikt og sviktende pumpefunksjon i hjertet økes hjertefrekvensen for å opprettholde mengden blod som hjertet pumper ut. Faren for hjertesvikt ser ut til minske ved lav hvilepuls. Medisin i form av betablokker gir en reduksjon i hvilepulsen. Dødsrisikoen reduseres med 30 – 60 % ved bruk av betablokker og mer jo mer hjertefrekvensen bremses. Utholdenhetstrening ved hjertesvikt kan også gi lavere hvilepuls. I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viste det seg at 10 slag høyere hvilepuls pr. minutt ga 10 – 18 % økt hjerte- og kardødelighet hos menn i alle aldre og hos kvinner i aldersgruppen inntil 70 år, og risikoen steg hos dem som hadde høyere hvilepuls ved etterundersøkelse 10 år senere.

Sammenheng. Det viser seg altså å være en sterk sammenheng mellom hvilepuls og framtidig forekomst av død og hjerte – og karsykdom. Sammenhengen er sterkest hos menn, men også for kvinner i de fleste studier. Når man allerede har fått hjerte – og karsykdom er prognosen dårligere ved høy hvilepuls.

Fysisk form. Hvilepulsen endrer seg over tid, mest på grunn av alder, fysisk aktivitet og medisinering. Hvilepulsen reduseres ved fysisk utholdenhetstrening fordi slagvolumet øker. Undersøkelser har vist at intens utholdenhetstrening kan senke hvilepulsen med 9 slag pr. minutt hos unge menn over en periode på åtte måneder, mens trening med mer moderat intensitet bare ga mindre senkning av hvilepulsen. Kondisjonstrening kan også redusere hvilepulsen etter at sykdom er oppstått.

Måling av hvilepulsen kan du gjøre om morgenen før du har stått opp. Noen har en pulsklokke tilgjengelig eller du kan legge peke- og langfinger langs pulsåren på innsiden av håndleddet på tommelfingersiden. Tell pulsen i 30 sekunder og gang deretter med to. Start tellingen etter at du har kjent et pulsslag slik at du starter på et nytt slag med telling fra 1. Mål gjerne pulsen over en periode på noen dager. Det er viktig å understreke at selv om du synes pulsen din er høy, trenger ikke det bety at du er syk og må løpe til legen for en omfattende hjertesjekk. Det er mange faktorer som påvirker hvilepulsen. Pulsen kan øke ved stress, sykdom, infeksjoner, hard trening dagen før, kaffeinntak, måltider osv. Men lavere hvilepuls betyr sannsynligvis en lavere risikoprofil.

SISTE ARTIKLER

Vondt i baken

Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »

Trening er ferskvare

Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »

Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?

Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »

Høy eller lav smerteterskel?

ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »

2x7x52x10

Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »

Vondt i ryggen

Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »

Plager flest – koster mest

Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »

Lev nå!

Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »

Kæm e du – kor ska du?

Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »

Lav hvilepuls

Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »