Lev nå!
Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst?
Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå målet om å få flere i fysisk aktivitet og dermed bidra til en bedret folkehelse. En av foredragsholderne var Yngvar Andersen, kjent fra blant annet NRK-Puls hvor han har motivert og trent oss «vanlige dødelige» til bedre form og å gå «to buksestørrelser ned». Yngvar sjarmerte både kvinnelige og mannlige tilhørere med sin flotte kropp, brune hud og rotekte sogndalsdialekt. Han er sikkert en dyktig trener og motivator med mange fornuftige holdninger og synspunkter når det gjelder fysisk aktivitet og helse. Denne gangen ble jeg imidlertid skremt. Et av hans budskap var nemlig at det var fornuftig å sette seg livstidsmål. Selv hadde han som mål å løpe ti kilometer på under 45 minutter og løfte 150 kg i benkpress når han var 70 år. Nå var han 38 år og kunne i perioder slite litt med de 150 kg. Men da var det bare en ting å gjøre, sa han: «trena meire»! For livstidsmålet stod fast. Er det så lurt?
For høye krav. Jeg er i en alder midt mellom Yngvars 38 og «målegrensen» på 70 år. Jeg har vært glad i fysisk aktivitet og idrett i hele mitt liv og hatt arbeid innen helsevesenet i snart tredve år. Jeg er godt kjent med og ser absolutt nytten av å sette seg konkrete mål og jobbe disiplinert for å oppnå disse, både for meg selv, utøvere jeg har trent og mine pasienter. Å sette seg ambisiøse livstidsmål anbefaler jeg allikevel ikke. Vi lever i en tid hvor kravet til perfeksjon og resultat er dominerende. Spørsmålet er om kravet og forventningene til livet kan bli for høyt? Kan det være at for mye planlegging, for høye mål, for mye krav om evig sunnhet kan være farlig?
Mange har erfart at det kan oppstå uventede ting og hendelser underveis i et liv. Det kan være skader, sykdom og mentale overbelastninger i form av små og store «vegger». Selv om du spiser «fem om dagen», trener styrke, løper intervaller og har din daglige dose meditasjon er det ikke sikkert du styrer klar av alle skjær i livets risikofylte farvann. Jeg har møtt pasienter som på ingen måte har akseptert sin sykdom. «Jeg har jo levd så sunt og riktig, hvorfor i all verden kan dette hende meg? Det er jo blodig urettferdig». Selv om fysisk aktivitet og sunt levesett minsker risikoen for en god del sykdommer og helseplager, er det ikke slik at vi kan forvente å kontrollere vårt liv ett hundre prosent. Å forlange av seg selv at man ved å investere i riktig kosthold, fysisk og mental trening alltid skal være på høyden, ikke bare nå, men om tredve- førti år, skaper urealistiske forventninger til vår styringsevne over livet.
Risiskoprosjekt. For deg som uten vesentlig besvær klarer å gå tur i marka, kan leke med barn eller barnebarn, delta på spinningtimer på et treningssenter, jogge deg en tur, spille fotball eller svømme vil jeg si: Gled deg over det, og gled deg akkurat nå! Kjenn hvor godt det gjør for kropp, følelser og tanker å være i fysisk aktivitet. Liker du å sette deg mål, presse kroppen hardt og kjenne at formen blir bedre etter hvert, så er jo det kjempeflott. Men det er ingen naturlov som sier at du kan forvente å løpe med høye kneløft, framskutt brystkasse og spenstige steg hele veien inn i livets solnedgang. Hva vet vel du eller jeg om hva som skjer rundt neste sving? Selv om du ikke bør sette deg livstidsmål, trenger du heller ikke bruke krefter på å bekymre deg over eventuelle «uhumskheter» som kan ligge og vente på deg. Som psykiater og sjef for Hypokonderklinikken i Bergen, Ingvard Wilhelmsen, sa under samme fysioterapikongress: «Hvis noen kan vise meg at bekymringer hjelper, så skal jeg vurdere å begynne med det. Enn så lenge vil jeg leve så bra som jeg kan». Stor og små «katastrofer» anbefalte han å ta når de kom. Jeg tror det er lurt å glede seg over det man klarer, i dette tilfellet i form av fysisk aktivitet. Så får heller fallhøyden være stor hvis eller når uforutsette ting skjer. Å tro at du kan leve ditt liv med garanti for å unngå fallhøyder er derimot å fornekte livet som et blandet regnskap. For livet er og blir et risikoprosjekt.
Vondt i baken
Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »
Trening er ferskvare
Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »
Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?
Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »
Høy eller lav smerteterskel?
ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »
2x7x52x10
Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »
Vondt i ryggen
Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »
Plager flest – koster mest
Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »
Lev nå!
Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »
Kæm e du – kor ska du?
Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »
Lav hvilepuls
Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »