Ut på isen

Førjulsvinter med glatte veier, barfrost og lite snø i marka. Hva med en tur på isen?

Skøytesporten har hatt en sentral plass i norsk idrett og norsk kultur i siden 1800-tallet. Ikke minst i Trøndelag er det en meget sterk tradisjon for skøytesport. Den første norske verdensmester på skøyter, Peder Østlund, var fra Trøndelag. Siden har trønderske løpere som Hjalmar ”Hjallis” Andersen, Jan Egil Storholt, Rolf Falk-Larssen og Frode Rønning gitt oss spenning, dramatikk og uforglemmelige opplevelser til inspirasjon og glede. Skøyteløping var en populær mosjonssport allerede på 1800-tallet i Trondheim. Det var lek og moro, dans og rolige, svermeriske parløp arm i arm. Mange voksne husker nok ”losingen” hvor gutt og jente gled bortover isflaten mens de holdt i samme skøytekalosj. For unge gutter og jenter var nok Trondheim Stadion, skøytebanen på Øya, en av de store sjekkearenaene på 50- og 60-tallet. Selv om skøytesporten ikke opplever samme popularitet som i ”gode, gamle dager”, er det fortsatt stor tilstrømning til skøytebaner, islagte flater og frosne vann. I påvente av skiføre i marka er senhøsten en glimrende tid for å snøre på seg skøytene og utfordre den glatte, blanke og harde isen.

Første bud for å ha glede av å gå på skøyter er at skøytene må være skarpe. Hvis neglen på tommelfingeren ikke ”biter” seg fast til skøyteeggen når du lar den gli bortover skøytestålet, så er skøytene sløve og lite egnet til å få godt tak på isen. Da er det langt fra sikkert at de 40 år gamle, rustne ”panseran” dine gjør deg i stand til å etterligne Håvard Bøkkos teknikk. En del sportsforretninger tilbyr sliping av skøyter, danseskøyter og hockeyskøyter er nok lettere å få hjelp til å slipe enn hurtigløpsskøyter. På Leangen og i den nye skøytehallen i Bjugn er det muligheter til å få slipt skøytene. Det koster om lag 60,- til 100,- kroner. Har du nye skøyter bør du alltid slipe disse. Hvis du holder skøytene horisontalt opp mot ei lampe el.l. så ser du at skøytestålet ikke er rett, men buet. Hockeyskøyter og danseskøyter har krappere bue enn lengdeløpsskøyter. Når du setter skøyta ned
på isen vil buen på skøytene gjøre at de svinger innover og du får et bedre fraspark. Ønsker du å gå en del på skøyter er det derfor lurt å sjekke at du har en riktig bue på skøytene dine. Buesliping koster om lag 200,- kroner.

Å gå på skøyter, eller ”reinn på skeisa” som de sier i Nord-Trøndelag, er ikke helt enkelt for en nybegynner eller hvis det er lenge siden du har prøvd skøytene. Jeg husker åpningen av skøyte-NM på Leangen i 1994 hvor daværende ordfører Marvin Wiseth skulle være en slags testløper før stevnet startet. Hadde Youtube eksistert den gangen, hadde nok den seansen vært en fulltreffer. Han skulle gå 100 meter, men det holdt med 50 for Marvin, etter en rekke merkelige fall og store balanseproblemer. Hans 50 – meter gikk John Cleese sin ”silly walk” en høy gang. Å stå på isen på tynt skøytestål kan være utfordring stor nok. Å skulle skape fart framover kan virke nærmest umulig. Får du dreisen på det, er det kjempegøy! De fleste barn elsker å gå på skøyter. Det er utfordrende, morsomt og det gir fartsopplevelse på flat mark. Toppløperne kommer opp i over 60 km/t under en 500-meter!

Islagte vann er en innbydende arena for å boltre seg på isen. Det kan gi en fantastisk frihetsfølelse og naturopplevelse. Husk at islagte vann ikke alltid er like trygge, noe jeg fikk erfare da jeg gikk gjennom isen på Jonsvannet for en del år siden. Våt is og iskaldt vann kan gjøre det vanskelig å komme på trygg grunn. Hvert år omkommer folk som går gjennom isen. Det er tragiske ulykker som kan unngås. Jeg hadde ikke med meg ispigger rundt halsen, noe som må være obligatorisk hvis du gir deg naturskøytingen i vold.

Ønsker du stram rumpe og faste lår? Da er skøyter en spesielt egnet treningsform. Å gå på skøyter krever god balanse, teknikk, styrke, utholdenhet og koordinasjon. I motsetning til når du løper eller går klassisk langrenn er det kun i starten du bør sparke bakover når du skal komme fort fram på isen. Står du stille og skal komme i gang er det lurt å la skøytene innta ”Chaplin-posisjon” og skyve deg framover. Etter hvert som farten øker vil et fraspark rett bakover gi deg liten framdrift. Du bør da prøve å sparke fra mer ut til siden. Se litt på Bøkko, Kramer & Co., hvordan de gjør det. Klarer du å bøye knærne, krumme nedre del av ryggen og finne balansen over ei skøyte av gangen, ja, så er du godt i gang. Da kan du få god kraft i frasparket, skøyte bortover isflata og kjenne den friske vinden i ansiktet. Herlig! Kanskje gir skøyteløpingen deg rom for litt ettertanke i en travel hverdag der du suser bortover. Til inspirasjon siterer jeg derfor diktet ”Skeiserenn” av Olav H. Hauge:

Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du kan ikkje fylgja han,
men du legg i veg
og brukar all di kraft
og held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg,
glid ifrå deg, glid ifrå deg –
Snart er han heile runden fyre.
Det kjennest litt skamfullt med det same.
Til det kjem ei merkjeleg ro yver deg,
kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i di eigi takt
og kappskrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.

SISTE ARTIKLER

Vondt i baken

Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »

Trening er ferskvare

Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »

Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?

Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »

Høy eller lav smerteterskel?

ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »

2x7x52x10

Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »

Vondt i ryggen

Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »

Plager flest – koster mest

Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »

Lev nå!

Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »

Kæm e du – kor ska du?

Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »

Lav hvilepuls

Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »