Ronald tenker SMART

Du husker Ronald som sto frem i Uke-Adressa i begynnelsen av Januar med ønske om vektreduksjon og livsstilsendring?. Nå jobber han SMART for å nå sine mål.

Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos et individ, det som holder aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Mange av oss vet hvor tungt det å gå løs på en oppgave uten at motivasjonen er til stede. Mine barn er for eksempel veldig lite motiverte når det gjelder å bære ved på hytta. Da kan det hjelpe med litt ytre motivasjon i form av belønning og ros for at oppgaven skal oppleves mindre kjedelig. Den ytre motivasjonen varer imidlertid relativt kort tid og engasjementet for vedbæring er ikke særlig større neste gang det er klart for ”vedauk”. Slik var det for meg også. Å klyve og bære ved var så absolutt ikke det morsomste jeg visste når jeg var yngre. Nå trenger jeg ingen ytre forsterkninger for å gjøre jobben det er å skaffe ved til hytta. Har man en indre motivasjon for å gjøre et arbeid eller en oppgave er det lettere å komme i gang, man har gjerne positive tanker om det arbeidet eller det prosjektet som skal gjennomføres og viser engasjement, målrettethet og utholdenhet.

Ronald Sagør stod fram i Uke-adressa den 2. januar med et uttalt ønske om livsstilsendring. Han har flere ganger prøvd å gå ned i vekt og å bli i bedre form. Stor motivasjon i starten, men det varte ikke lenge før de gamle vanene var tilbake. Følelsen av å gå ”opp som en hjort og falle ned som en lort” har ikke akkurat styrket Ronalds selvtillit når det gjelder vektreduksjon og livsstilsendring. Mange av oss har som Ronald erfart at det ikke er lett å endre seg. Endring er ofte en smertefull prosess. Derfor er motivasjon veldig viktig. Endringsprosessen vil nemlig koste både tid, energi og krefter. Ronald har utviklet sin indre motivasjon gjennom å lage seg et SMART mål.

Spesifikk – målene du setter deg bør være spesifikke. Et mål om å ”holde seg frisk” eller ”prøve å bli i bedre form” er lite spesifikt. Vær klar og konkret. For Ronald har hans spesifikke mål vært å ta av 20kg fram til 1. juli i år gjennom kostholdsendring og fysisk aktivitet.

Målbare – målene må være målbare. Du må vite om det er framgang. Har du for høyt kolesterolnivå og ønsker å senke dette, så vil det være viktig å måle kolesterolnivået jevnlig hos din fastlege. Ronald veier seg på ”offisiell” vekt på Tiller Fysioterapi & Manuellterapi hver fjortende dag. Dermed får han konkret tilbakemelding om hvorvidt vektreduksjonen går etter planen.

Aksjonsorientert – hva bør du gjøre for å oppnå framgang og nå dine mål? Vær konkret. Ønsker du for eksempel å redusere kolesterolnivået kan noen av tiltakene være å bruke flerumettede fettsyrer eller vegetabilsk olje (maisolje, olivenolje) i stedet for smør til matlaging og spise fisk fire ganger pr. uke. Ronald har satt opp en liste over konkrete tiltak som han vil gjennomføre for å klare sitt mål. Arbeidsoppgaver, som idrettsutøverne sier. Han går eller sykler minimum 30 min. hver dag i relativt raskt tempo. Han gjennomfører hjemmetreningsprogram med balanse og styrke tre ganger pr. uke. To ganger i uken trener han intervalltrening og styrke på Tiller Fysioterapi & Manuellterapi. Han spiser totalt seks måltider pr. dag inklusive mellommåltider, han har kuttet ut potegull, sjokolade og kaker, drikker vann istedenfor saft til middag osv.

Realistiske – målene bør være oppnåelige. Hva er du i stand til? Hva trenger du av støtte, hjelp? Hvor mye tid vil du bruke på å nå dine mål? For Ronald er det å ta av 20 kg på et halvt år et realistisk mål. Det blir om lag ¾ kg pr. uke. Han har tidligere tatt av mer på kortere tid, men det har raskt kommet på igjen. Denne gangen er han realistisk og ønsker å gjennomføre en gradvis reduksjon. Han har innsett at et for strengt regime ikke vil fungere i lengden. Derfor er det rom for å unne seg en øl og et glass vin i helga. Han har selv definert hvor mye tid han vil bruke på trening og fysisk aktivitet. Han er klar over at han trenger støtte og hjelp fra familien og hjelp til gjennomføring og evaluering underveis. Vi samtaler en til to ganger pr. uke.

Tidsrammer – lag en tidsplan. Lag flere kortsiktige mål for å oppnå langsiktige mål. Bruk for eksempel månedlige, ukentlige og daglige mål. Ronald har satt seg kortsiktige mål. En gradvis vektnedgang er
ikke forenlig med å ikke ha tatt av noe pr. 1. juni for så å ta av 20 kg ved å sulte seg i hele juni. Fram til påske var målet å gå ned 10 kg. Det har han klart.

Ronald har intet ønske om å delta i OL. Han vil leve sunnere blant annet for å følge opp sine to døtre på en enda bedre måte. Han vil være med dem på idrettsbanen, gå tur i marka med dem. Han kjenner allerede at det er lettere å bevege seg, han klarer mer på trening og han føler seg i (enda) bedre humør. Toppidrettsutøvere lærer at et godt resultat som oftest er en konsekvens av en god prestasjon som følger av riktig aktivitet utført med riktig kvalitet. Selv om det er opp- og nedturer har Ronald vært flink til å ha fokus på sine daglige, definerte arbeidsoppgaver uten å være for opptatt av selve vektreduksjonen. Han er selv aktiv i å definere sine egne mål og har hovedansvaret for at disse gjennomføres. Han har god støtte fra familien og har tilgang til et tverrfaglig team med lege, kostveileder, manuellterapeut og idrettsfysiolog. Du kan lese hans egen dagbok på www.dev2.xmedia.no.

SISTE ARTIKLER

Vondt i baken

Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »

Trening er ferskvare

Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »

Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?

Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »

Høy eller lav smerteterskel?

ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »

2x7x52x10

Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »

Vondt i ryggen

Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »

Plager flest – koster mest

Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »

Lev nå!

Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »

Kæm e du – kor ska du?

Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »

Lav hvilepuls

Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »