Hele kunsten å lære seg å leve betyr å holde fast på latteren, sa forfatteren Jens Bjørneboe. Har virkelig evnen til humor noen betydning for helsen din?
Morsom historie? Han gikk framoverbøyd, hadde klar slagside mot høyre og var tydelig preget av smerter, mannen som oppsøkte meg for hjelp med sin akutte ryggplage for en god del år siden. Han hadde hørt at akupunktur kunne være effektiv behandling mot en slik plage. Om jeg kunne hjelpe? Joda, etter samtale og undersøkelse satte jeg noen nåler på håndryggen hans og ba ham rusle litt rundt og gjøre forsiktige sirkelbevegelser med rygg og hofteparti. Han ble bedt om å sette seg ned på en behandlingsbenk og ta små pauser i “hoftedansen”. Midt på denne behandlingsbenken stod en åpnet eske med Nidars Sfinx konfekt. Ikke akkurat noen egnet plass for søtsaker skulle det vise seg. Etter å ha forsynt meg med en av godbitene, gikk jeg ut i treningssalen for å instruere en annen pasient. Etter noen minutter hørte jeg et nokså kraftig dunk. Jeg løp som den reneste Usain Bolt de få meterne bort til behandlingsrommet hvor mannen med nålene var. Han hadde besvimt. Sittende på enden av benken hadde han falt bakover, med hodet godt plassert i Sfinxeska. Skiskytterkommentator på NRK, Ola Lunde, ville nok ha beskrevet det som “treff låg”! Jeg trakk ut nålene og dro ham oppover benken, med det til følge at sfinx-eska ble presset enda bedre mot bakhodet hans. Jeg løftet beina hans høyt, hadde kald klut på panna og etter relativt kort tid kom han til seg selv. Litt forvirret, men ved godt mot. Etter noen minutters hvile kom han seg på beina. Jeg så ham gjennom vinduet der han noe slukøret gikk mot bilen sin. Han hadde ganske langt hår denne mannen, og i bakhodet og nakken hang det opptil flere godt innfiltrede, men ikke lenger like delikate og innbydende, konfektbiter. Jeg hørte ikke mere fra denne pasienten. Han slapp, naturlig nok, å betale for “konfektbehandlingen”, men jeg mener å erindre at han gikk mer rakrygget og med mindre slagside på vei ut enn inn..
En god latter forlenger livet? Noen vil synes at historien over er morsom og le av den, andre vil synes den er dum og et eksempel på dårlig pasientbehandling. Hva vi ler av og hva vi synes er morsomt er individuelt selv om latteren er internasjonal og vi mennesker ler omtrent på samme måte uansett hvor vi kommer fra. Når vi ler gir vi et signal til andre om at vi er i en spesiell sinnsstemning. Vitenskapelig er det ikke bevist at latter gir bedre helse, større produktivitet og et lengre liv. Det er mer som tyder på at den kognitive (tenkning, oppfatning, forestilling) komponenten i sans for humor reduserer dødeligheten og bedrer helsen.
Sans for humor. Professor Sven Svebak, som har forsket på humor og helse i over 30 år, sier at sans for humor er en personlig egenskap knyttet til en måte å tenke på hendelser på. Et menneske med sans for humor har evne til å tenke på en måte som har karakter av lek. Har du barn, vet du at barna ofte lever ut tankene sine i form av rollespill, kler seg spontant ut og lager små skuespill. Hos voksne forblir ofte disse rollespillene på tankeplan. Kanskje også vi voksne burde la alvoret hvile av og til og gi oss leken i vold, ikke fordi vi blir bedt om det på et eller annet kurs, men fordi vi selv ønsker det. Noen små, kvikke steg, en vennlig høyre/venstrefinte mot personen som kommer mot deg på gata, en kjapp og god replikk?
Støtdemper. Selv om sansen for humor er ulik, er alle født med muligheten til å utvikle humoristisk sans. Har du en mor og/eller far som leker og ler mye og ser det komiske i ulike situasjoner, er sannsynligheten større for at også du utvikler sans for humor. Forskning har vist at det å ha sans for humor kan gi en “støtdempereffekt” i møte med ulike sykdommer og kriser i livet. En undersøkelse av livskvalitet og humor hos pasienter i dialysebehandling (en metode for å fjerne avfallsstoffer blodet når nyrene ikke er i stand til dette) viste at sansen for humor var størst hos dem som scoret høyest på livskvalitet. Annen forskning tyder på at sans for humor bidrar til mestring av stress. Resultater fra HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) viser at de som scorer aller best på en nitrinns humorskala, hadde bare halvparten så høy dødelighet over syvårsperioden undersøkelsen foregikk, sammenlignet med de som scoret lavest på humoristisk sans. Humoreffekten gjaldt også for de med alvorlige sykdommer som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer.
Vennlig/ondskapsfull humor. Som Svebak sier: “Selv den største humorist dør til slutt, men sansen for humor bidrar til å gjøre livet lettere mens det varer. Sansen for humor er som støtdemperen i en bil: den gjør ferden langs livets landevei mykere når veien blir dårlig. I tillegg gir den vennlige humoren en effekt på mennesker omkring oss. Den knytter bånd mellom oss og gir oss en spesiell følelse av fortrolighet og vennskap.” Humor utkledd som sarkasme, harselering og mobbing kan utløse latter, men er heller egnet til å bygge murer mellom mennesker. Selv om en venn eller pasient i krise vil kunne oppfatte en galgenhumoristisk kommentar uten omtanke som en krenkelse, er det ikke noe vanntett skille mellom humor og alvor. Det er god omsorg og god helse i å møte et menneske i krise med fortrolighet og respekt samtidig som du bringer med deg den humoristiske sansen i dette møte. For som den danske dikteren Piet Hein sa:
Den som kun tar spøk for spøk,
og alvor kun alvorlig,
han og hun har faktisk fattet
begge deler dårlig.