For å bli bedre til noe, må du øve. Enkelt og innlysende, men er det like enkelt i praksis?
Spesifisitet. For å kjempe om etappeseire og poengtrøye i Tour de France, har Thor Hushovd og Edvald Boason Hagen tilbakelagt utallige mil på sykkelsetet gjennom mange år. Arve Tellefsen har slitt ut mange felestrenger når han øver på sin Stradivarius, sopranen Randi Stene synger nok ikke bare i dusjen og Lionel Messi trener og leker seg med lærkula flere timer om dagen for å bli verdens beste fotballspiller. Spesifisitetsprinsippet sier noe om at organismen vår møter de kravene vi utsetter den for ved å bli bedre til å takle kravene. Ønsker du å gå fort på ski, nytter det ikke kun å gå rolige skiturer, ønsker du å lære Terje Vigen utenat, nytter det ikke å bruke tiden på å lese Donald. Du blir med andre ord god til det du trener på.
Bare 800? Hvis det er slik at vi blir gode til det vi trener på, så skulle man jo tro at treningen for en 800 – meterløper i friidrett bare bør bestå av å løpe 800 meter så fort han eller hun bare kan, at en håndballspiller bare bør spille håndball og at en maratonløper bare bør løpe maraton. Når vi vet at en toppidrettsutøver ofte trener mellom 20-30 timer pr. uke, skjønner vi at treningen ikke kun kan legges opp med full pinne i to runder rundt friidrettsbanen for 800 – meterløperen, 20 timer pr. uke i år etter år. Det hadde blitt et solid antall 800 metere, det!
Treningstid. Har du tenkt å sykle Birken i august og tiden du velger å bruke for å forberede deg er to-tre timer pr. uke, bør du bruke hoveddelen av treningstiden din til spesifikk trening, gjerne med relativt høy intensitet. Å bruke halvparten av de to-tre timene til løping eller generell styrketrening hvis målet er å sykle Birken, er lite hensiktsmessig. Bruker du mye tid på å utvikle dine ferdigheter innen en aktivitet, har du derimot mulighet til å trene på andre måter i tillegg, selv om hovedinnholdet i treningen er aktiviteten du trener for. Skøyteløperen kan trene knebøy for å øke kraften i skyvet, snowboardutøveren kan trene turnøvelser for å øke balansen og koordinasjonsevnen sin og skiløperen kan trene elghufs og stabiliseringsøvelser for mave og rygg. Det er imidlertid ingen automatikk i at for eksempel skøyteløperen gjennom å øke antall kilo i knebøy får større kraft i skyvet når han går på skøyter. Det er avhengig av om han eller hun klarer å anvende og utnytte den økte styrken i skøytebevegelsen på isen. For å oppnå det kan han eller hun trene på imitasjonsøvelser som ligner på de kravene som stilles for et kraftfullt og effektivt skyv. Skøyteløperen kan dele opp skøyteløpingen i ulike deløvelser og trene spesifikt på det som han eller hun ønsker å forbedre. Når du trener før Birken kan du en dag legge treningen til et terreng som ligner på det du vil møte for eksempel de to første milene mellom Rena og Lillehammer og en annen dag til et terreng som ligner på et flatere mellomparti. Treningen blir da spesifikk i forhold til de utfordringene som venter deg.
Variasjon. Å trene spesifikt betyr ikke at du trener ensidig og gjør det samme hver gang. Variasjon i treningen er viktig. Skal du løpe halv- eller helmaraton i september bør du trene variert med innslag av rolige turer, raskere turer og intervalløping. Det er derfor lurt å legge en treningsplan med en kombinasjon av spesifisitet og variasjon.