Å sette den ene foten foran den andre, og løpe, er naturlig for oss mennesker. En enkel og effektiv treningsform som kan gi deg god helse og godt humør.
Naturlig. Noen biologer og antropologer mener at mennesket for over to millioner år siden utviklet seg fra de apeliknende forfedrene våre fordi de måtte løpe lange distanser for å jakte dyr på de afrikanske savannene. Å løpe er fortsatt en naturlig aktivitet for oss mennesker. Lange bein, god utholdenhet og effektive svettekjertler gjør Homo sapiens (mennesket) godt egnet til å løpe. Mange dyr er nok raskere enn oss, men når det gjelder utholdenhet er det ikke mange dyr som slår oss. Muskulatur, sener, fjærende leddbånd, effektive tær, god balanse, skjelett og muskler som demper støtene når kroppen treffer bakken samt evnen til å svette og tåle varme gjorde oss tidligere godt egnet til utmattende jakt på raskere dyr og gjør oss fortsatt til gode løpere.
Budbringere og helter. Folkeminnegranskeren Thor Gotaas har skrevet boken “Løping – en verdenshistorie” hvor han forteller om løpingens betydning opp gjennom historien i ulike kulturer. Det er fascinerende lesing med mange imponerende fortellinger og fantastiske historier som påkaller både undring og latter. Visste du for eksempel at i antikkens Hellas løp jomfruer nakne over dyrket mark for å bli fruktbare, at norske vikinger trente ved å løpe om kapp med hester og for å bekjempe alderdommen og at inkaene i Peru hadde en stall av løpere som med stafett fraktet beskjeder 25 mil i døgnet og brakte fersk fisk fra kysten inn til rikets øverste Inka? Løping som konkurranseform har eksistert siden antikken. Løpere som Grete Waitz, Ingrid Kristiansen og Vebjørn Rodal har stått for noen av de beste norske idrettsprestasjonene gjennom tidene. Mon tro om Mensen Ernst (1795-1843) allikevel ikke overgår dem alle?
Paris-Moskva. Mensen Ernst var fra Sogn, men bodde mesteparten av sitt liv i utlandet hvor han livnærte seg av å kappløpe. Han gjennomførte løpeturer som i dag framstår som helt ubegripelige. I 1832 løp han fra Paris til Moskva på 14 dager! Det blir hele 180 kilometer i døgnet. Mensen Ernst holdt koken i minst 18-20 timer i døgnet, sov gjorde han rett på bakken. Året etter løp han fra München til Nauplia i Hellas. Da brukte han 24 døgn på 2700 kilometer i et enda mer kupert landskap med fjell og daler enn året før. Han måtte takle farer som landeveisrøvere, ville dyr og smittsomme sykdommer. I 1836 løp han fram og tilbake Istanbul – Calcutta på 59 dager, tilbakela 8300 kilometer eller 150 kilometer daglig. Mensen Ernst var Europas hurtigste kurèr på sin tid, raskere enn hester over lengre distanser. Drømmen hans var å krysse Afrika eller løpe til Kina. På vei fra Jerusalem og Kairo, på leting etter Nilens kilder, døde han av dysenteri ved Nilens bredd i 1843, 47 år gammel.
Joggebølgen på 70-tallet gjorde løping til en aktivitet for de store massene. Jogging og løping som treningsform og deltakelse i lange løp i inn- og utland ble svært populært. Fra å være en idrett for de interesserte, var det med ett ikke uvanlig også for norske mosjonister å delta i lange løp i storbyer som Berlin, London og New York. Joggebølgen hadde nærmest preg av en religiøs vekkelsesbevegelse. En av joggebevegelsens talsmenn, Kenneth Cooper, talte på 70-tallet foran 240 000 mennesker på et stadion i Brasil om sammenhengen mellom fysisk form og psykisk velvære. Joggebølgen har siden den gang bokstavelig talt gått i bølger, men jogging og løping er fortsatt en svært populær aktivitets- og treningsform. Kritikere kan harselere med at de aldri har sett en glad jogger eller at fokuset på aktiviteter som løping og jogging er en egosentrert aktivitet som egentlig handler om å løpe fra døden, spesielt for oss menn i midtlivskrisa. For andre er det forbundet med glede og god helse.
Positive helseeffekter. Løpe/jogge er en aktivitet som gir god helseeffekt. Du får styrket immunforsvaret og muskel- skjelettapparatet, minsket risikoen for hjerte- karsykdommer og diabetes type2 og det gir god effekt på stressnivået ditt. Variasjon i intensitet avgjør hvilken treningseffekt løpingen gir. Er du utrent, vil bare det å komme seg ut på en kombinert gå/joggetur ha god effekt. I starten kan du jogge f.eks 1 min, gå i fem minutter. Gjenta dette fire-fem ganger. Etter hvert kan du jogge lengre og gå mindre. Har du trent en stund og er ute på joggetur 30-60 minutter tre ganger pr. uke, men synes hver tur blir lik den andre og ønsker å variere intensiteten på joggeturene, kan du for eksempel gjøre følgende: En tur jogger du rolig i “pratetempo”, en tur løper du med middels intensitet hvor det ikke er lett å prate, men hvor du heller ikke stivner i muskulaturen. Dette kan du gjøre som sammenhengende løping i en kupert løype eller i form av intervaller hvor du løper relativt hardt i fem til ti minutter, tar det med ro et par minutter og gjentar dette tre-fire ganger. En siste økt kan være enda litt hardere, en 4×4 – økt, hvor du løper nokså hardt og kjenner det både i pusten og i muskulaturen i fire minutter og hvor du jogger rolig i tre minutter i pausene. Ikke åpne for hardt på slike økter. Husk at du skal gjennomføre de siste fire minuttene og enda kjenne at du kan løpe litt til. Om du etter en slik økt kan føle deg litt “høy” er det sannsynligvis på grunn av utskilling av endorfiner, som kan gi både nedsatt smerteopplevelse og lykkefølelse. Så lenge treningen ikke går helt over styr og ikke går ut over ektefelle, familie og venner synes jeg det er en følelse du med god samvittighet skal nyte.