Artrose og fysisk aktivitet

Slitasje i ledd, artrose, rammer mange av oss. Hva skyldes det og hva er fornuftig å gjøre når du har denne diagnosen?

“Gikt”. Ja, mor mi/far min hadd` gikt, ja, er en vanlig uttalelse når jeg spør mine pasienter om de kjenner til eventuelle revmatiske lidelser i familien. Mens en annen form for “gikt”, leddgikt eller rheumatoid artritt (RA), er en autoimmun sykdom, hvor kroppens immunsystem og forsvarsceller angriper eget vev, skyldes artrose slitasjeforandringer som gjør at leddfunksjonen blir dårlig. Artrose i ledd kan imidlertid oppstå som følge av RA og andre bakenforliggende årsaker som skade, infeksjon, kreft og hoftelidelser som for eksempel dysplasi (medfødt grunne hofteledd). Artrose skyldes både mekaniske og biokjemiske forhold. Slitasjen kan utvikle seg på to måter, enten ved for store belastninger på et normalt ledd eller et svakt ledd kan bli utsatt for en normal, men relativt for stor belastning. Alle ledd kan rammes, men artrose er vanligst i hånd, hofte, rygg og kne.

Vanlig. I en nederlandsk undersøkelse fant man at i aldergruppen 70-80 år hadde 10-20 % artrose i hofte, 20-40 % artrose i kne og 60–80 % i hånd. Forekomsten er mindre for menn. Artroseforandringer sees allerede i 35-40 års alderen. Man mener at 40-60 % av alle tilfeller av primær artrose kan forklares genetisk.

Symptomer og tegn. Selv om alt tyder på at slitasjen har utviklet seg over lang tid, sier mange pasienter at plagene oppstod plutselig, kanskje i forbindelse med en ubetydelig skade. Hvorfor det er slik, vet vi ikke. De typiske symptomene på artrose er smerter, leddstivhet, leddhevelse og funksjonsnedsettelse. Typiske tegn er krepitasjoner (knasing), nedsatt leddbevegelighet, “startvansker”, halting, leddømhet, leddeformiteter, nedsatt kraft og tap av muskelmasse. I fingre og ledd kan det bli plagsomme feilstillinger, nattsmerter kan ofte forekomme ved hofteartrose. Har du kneartrose kan du ha smertefrie netter på tross av store plager ved aktivitet. Stivheten om morgenen varer kortere, gjerne mindre enn 30 minutter, enn ved revmatiske lidelser som RA og Bechterew. Risikofaktorer varierer med hvor du har slitasje. I kne og hofte øker risikoen hvis du er overvektig, driver med tungt fysisk
arbeid, har feilstillinger i skjelettet, har hatt skade tidligere og har svekket kraft i muskulaturen på forsiden av låret. Lurer du på om dine plager skyldes artrose, tar du kontakt med din fastlege eller manuellterapeut for undersøkelse og eventuell behandling.

Hva gjør du? Det finnes ingen behandling som kan gjøre at artrosen forsvinner når du først har fått slitasje. Tiltakene dreier seg i hovedsak om rådgivning, hjelpemidler, trening, manuellterapi/fysioterapi, vektreduksjon, medikamentell behandling og kirurgi.

Fysisk aktivitet. Å drive med idrett ser i liten grad ut til å gi artrose så lenge du ikke skader deg. Styrketrening, kondisjonstrening og koordinasjonstrening har en positiv effekt. Styrketrening for beina gir mindre smerter og bedre funksjon hvis du har kneartrose eller hofteartrose. Vektreduksjon har vist seg å gi mindre smerter og bedret funksjon. Kunnskap om artrosens naturlige variasjon og trening i form av belastning og avlastning vil kunne gjøre det lettere å leve med plagene. Egeninnsats, spesifikke styrkeøvelser og oppfølging/behandling hos manuellterapeut/fysioterapeut er sentrale faktorer for et individualisert og tilpasset opplegg ut fra de mål du har for funksjon i dagliglivet. For øvelser viser jeg til tidligere artikler i denne spalten om treningstips for deg med kne- og hofteplager som du finner på www.dev2.xmedia.no