Bilkjøring

Ferietid betyr mye bilkjøring for mange av oss. Noen legger ut på langtur til sør-Europa mens andre velger svingete veier til feriemålet på Vestlandet. Det er ikke uvanlig at du blir sliten og at rygg, nakke og skuldre verker etter en lang dag bak rattet.

Å være i samme, statiske posisjon over tid ikke er gunstig for kroppen vår. Vi er skapt for bevegelse, noe det kan bli lite av når vi sitter mange timer i bilen på vei til feriemålet. Å sitte lenge kan være ubehagelig og slitsomt, men kan du pådra deg ryggplager av å sitte lenge i bil? Vi vet at det å være yrkessjåfør er en risikofaktor for ryggplager. De sitter vesentlig mer i bilen i løpet av et år enn en vanlig privatbilsjåfør, men man kan ikke si at det er selve sittingen som gjør at de får ryggplager. Andre risikofaktorer som vibrasjon, løfting, bæring, lossing av gods, ubekvemme arbeidsstillinger, psykosiale belastninger, tidspress, stress og uregelmessige arbeidstider er medvirkende årsaker. Det betyr at du ikke skal være redd for å utvikle plager når du sitter i bilen noen uker på familiens Europatur. Noen tips og forholdsregler kan det allikevel være lurt å ta med seg.

Hva som er ”riktig” sittestilling, være det seg i bil eller foran pc` en på jobb og hjemme, er ikke lett å gi et klart svar på. De fleste som jobber med ergonomi, som er et tverrfaglig kunnskapsfelt som handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket for å unngå sykdom og belastningsskader, mener at det ikke finnes èn riktig sittestilling. Det er enighet om at det er viktig med variasjon. Mottoet er: den beste stilling er den neste stilling! Noen generelle råd om hvordan du sitter når du legger ut på langtur med bil, er det allikevel fornuftig å gi, spesielt for deg som vet at bilkjøring gjør at du får vondt og som kanskje plages med smerter i ryggen, nakken og skuldrene fra før. Har du ryggproblemer bør du regulere setet (hvis dette er mulig i din bil) slik at du sitter høyt i bilen og har god støtte til korsryggen. Da sitter du med relativt stor vinkel i hofta og lett svai i ryggen. Det gjør at tyngdelinja gjennom overkroppen går nokså midt gjennom ryggen og belastningen blir mindre på muskulatur, skiver og ledd. At vinkelen for hofteleddet er stor gir også god blodforsyning
til beina dine. Setet kan du helle litt bakover, om lag fem grader. Det gjør at lårene får god støtte. Blir helningen bakover for stor får du økt press på lår og seteparti samtidig som svaien i korsryggen rettes ut og belastningen på ryggen øker. Seteryggen kan du ha litt bakoverlent, men ikke for mye. Liggende ”rånekjøring” er ikke å anbefale. Noen synes kanskje det ser tøft ut, men det er i hvert fall belastende for rygg, nakke og skuldre og er vel heller ikke særlig trafikksikkert hvis man så vidt har nesetippen i høyde med dashbordet. Det bør være så liten avstand som mulig mellom hodet og nakkestøtte og nakkestøtten bør være så høy at den tar imot hele hodet hvis uhellet skulle være ute. For å unngå unødig, og ofte skjev, belastning av armer og skuldre, bør du holde i rattet med begge hender under normal kjøring. Da kan begge skuldre være avslappet og armene slapper av i en naturlig stilling. Med en riktig innstilling av sete og rygg, er det lettere å få til en avspent stilling for skuldre og armer også.

Å være uthvilt er viktig for at du skal fungere optimalt i trafikken. Føler du deg stresset, sover dårlig og lar bekymringene følge med i bilen på vei nedover Europa, øker sjansen for at du blir anspent i skulder, nakke og rygg. Da er det lett å komme i en dårlig sirkel hvor du lar deg irritere av medtrafikkanter og passasjerer. Humøret synker, blodtrykket stiger og det som skulle være en koselig biltur blir enda mer stressende enn en dag på jobben. Det kan bli mye ”Håill kjæft, spis is!”. Prøv derfor å legge opp til et reiseopplegg som gjør at du får tilstrekkelig med søvn og hvile. Spis regelmessig. Personlig er jeg svært glad i smågodt av alle typer når jeg kjører bil, men jeg kjenner meg vesentlig bedre og mer vel etter å ha spist et måltid med brød og frukt enn når jeg i timesvis småspiser ifapastiller, sure føtter og bamsemums! Det er lurt å ta gode pauser under kjøringa, da er du mer opplagt til å ta fatt på neste etappe, kroppen er mykere, oppmerksomheten skjerpes og trafikksikkerheten øker.

Noen gode tips for avspenning og gymnastikk under lange bilturer: Føler du deg anspent så stopper du bilen, setter deg godt tilbake i setet og lar håndflatene hvile på maven. Pust rolig inn gjennom nesen og kjenn at maven kommer ut mot hendene dine. Pust rolig ut gjennom halvåpen munn. Gjenta noen ganger (fig 1). Ved lyskryss eller når du står i kø, setter du på håndbrekket og vifter og spriker med tærne og bevege anklene. Det hjelper for sirkulasjonen i beina. Når bilen står i ro kan du strekke ryggen ved å ta tak med en hånd rundt motsatt håndledd og strekk ut en side av gangen (fig 2). Når du tar en pause i kjøringa bør du rusle deg en liten tur og få frisk luft. Ta noen knebøy for å bruke muskulaturen i beina/ryggen. Gjenta fem-ti ganger. Løft skulderbladene opp mot ørene og senk rolig ned mens du puster dypt ut. Gjenta noen ganger. (fig 3 ikke vist her). Trekk skulderbladene sammen og la dem rolig gå fra hverandre. Gjenta noen ganger. (fig 4 ikke vist her). God biltur!

SISTE ARTIKLER

Vondt i baken

Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »

Trening er ferskvare

Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »

Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?

Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »

Høy eller lav smerteterskel?

ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »

2x7x52x10

Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »

Vondt i ryggen

Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »

Plager flest – koster mest

Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »

Lev nå!

Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »

Kæm e du – kor ska du?

Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »

Lav hvilepuls

Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »