Bry deg om flokken din!
God helse påvirkes av mange faktorer. Til og med døden kan være en helsekilde, sier Per Fugelli.
Helse – mer enn molekyler. Jeg var i høst tilstede på en konferanse om naturens og kulturens betydning for folkehelsen. Som manuellterapeut og helsearbeider er jeg trent og utdannet til å ha fokus på folks plager og lidelser og hva jeg kan bidra med for å «reparere» disse. I samarbeid med pasienten prøver jeg å kartlegge årsakene til at han/hun har fått plagen/skaden sin. Kanskje er formen din dårlig på grunn av lite fysisk aktivitet og mye røyking. Du spiser uregelmessig, har lagt på deg, opplever mye støy og stress på arbeidsplassen, har hodepine og føler deg stresset. Etter samtale og undersøkelse iverksettes gjerne tiltak i form av lokal behandling, trening og øvelser for å få pasienten frisk og rask igjen. Jeg tror det er nyttig og viktig for oss som helsearbeidere i «reparasjonsavdelingen» i det norske helsehus å ta steget til siden av og til, innta et annet perspektiv og se at det også er andre faktorer som har betydning for opplevelse av god helse enn medikamenter, manuelle behandlingstiltak, tøyninger, styrke- og intervalltrening. Eller som professor i samfunnsmedisin, Per Fugelli, sa på konferansen: «Helse er mer enn molekyler».
Helsefremmende. Faktorer som støy, stort alkoholforbruk, mettede fettsyrer, stressfysiologiske belastninger, inaktivitet, bakterier og virus er eksempler på sykdomsframbringende faktorer – såkalt patogenese. Medisinen har tradisjonelt hatt et sterkt fokus på slike patogene faktorer. Helsefremmende arbeid søker å rette oppmerksomheten mer mot salutogenese, det vil si faktorer som bidrar til at vi opprettholder god helse selv om vi utsettes for sykdomsfrembringende faktorer. Helsefremmende arbeid har en ønsket helsegevinst som utgangspunkt og er rettet mot faktorer i samfunnet som er med på å opprettholde eller bedre helsen, som for eks tilrettelegging av et idrettsmiljø for barn og unge i en kommune. Helsefremmende arbeid kan defineres som en prosess som setter den enkelte så vel som fellesskapet i stand til økt kontroll over forhold som virker inn på helsen, og derigjennom bedre sin egen helse. Når du setter deg ned og lytter til vakker julemusikk, har en god samtale med en venn, går deg en skitur i skogen, ler i selskap med mennesker du er trygge på og er glade i, spiser et velsmakende måltid med dine nærmeste, ja, da har du gode og helsefremmende opplevelser som øker trivselen, gir deg indre glede og styrker helsen din.
Positiv effekt. Nyere forskning viser at langtidssykemeldte som strever med å komme tilbake til jobb finner mestring i hverdagen ved å bruke helsefremmende natur, kunst og kulturaktiviteter, blant annet ved NaKuHel (Natur-Kultur-Helse) senteret i Asker, som var vertskap for denne konferansen. Det er godt dokumentert at musikk, dans og kunst har en positiv effekt på helsen. Det er ulike forklaringer på hvorfor slike kulturuttrykk kan påvirke helsen vår positivt. En hypotese er at kulturdeltakelse- og opplevelse påvirker sinnsstemninger som kan virke inn på immunsystemet via nervebaner, hjernen og gjennom påvirkning av hormonsystemet. Andre forskere peker på den sosiale betydningen og kulturuttrykkenes innvirkning på følelse av fellesskap, glede, kommunikasjon og velvære. En befolkningsundersøkelse i Sverige viste at de som var kulturelt aktive hadde lavere dødelighet i alle aldersgrupper opp til 70 år sammenliknet med inaktive. Desto oftere man deltok, desto mer økte overlevelsessjansene.
Bry deg om flokken din. Livslengde er et ofte brukt mål på en befolknings helsetilstand. Men også døden kan være en helsekilde, sier professor i samfunnsmedisin, Per Fugelli. Tenk om vi aldri skulle dø? Ville juleribba smake like godt i 22 tusen år? Kan erkjennelsen av at vi skal dø gi større glede til livet, mer raushet, mer aksept? Vi er glade i livet nettopp fordi det er avgrenset. Det gir livet potens. Lev vesentlig, ha mot til å være deg selv, sier Fugelli. En av høstens sterkeste opplevelser for meg var da kreftsyke Per Fugelli, noen dager før han foreleste på konferansen i Asker, i Thomas Selzers program Trygdekontoret på Nrk3, ble bedt om å gi et råd til de som kommer etter ham. «I Håvamål står det: Mennesket er menneskets helsekilde», sa Fugelli. «Ut fra det er det beste råd: Ikke vær et ettall på jorden. Bry deg om flokken din!»
God jul!
Vondt i baken
Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »
Trening er ferskvare
Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »
Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?
Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »
Høy eller lav smerteterskel?
ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »
2x7x52x10
Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »
Vondt i ryggen
Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »
Plager flest – koster mest
Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »
Lev nå!
Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »
Kæm e du – kor ska du?
Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »
Lav hvilepuls
Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »