Depresjon – hjelper det å trene?

Om lag hver femte nordmann vil måtte regne med å få en depresjon i løpet av livet. Kan fysisk aktivitet og trening ha noen innvirkning på en slik tilstand?

Verdens Helseorganisasjon rangerer depresjonssykdom som det fjerde største helseproblemet i verden. Depresjon kan gå ut over muligheten til å jobbe og kan ha negativ innvirkning på evnen til deltakelse i familieliv og sosiale aktiviteter. Når du er deprimert preges du gjerne av energiløshet og nedstemthet og du kan følelsesmessig kjenne deg ”tom”. Lite eller ingenting gleder deg og det er også vanskelig å kjenne på sorg. ”Solen skinner i dag. Ja vel, og hva så…?”. Negative tanker, isolasjon og passivitet samt smerter og ubehag kan være sentrale symptomer. Årsaken til at det blir slik kan være sammensatt. Negativt stress, som tapsopplevelser, kan utløse depresjon, men samme påvirkning kan gi ulike utslag hos ulike individ. Min og din sårbarhet for påkjenninger er forskjellig. Et flertall av deprimerte personer får ingen behandling og hittil har det vært slik at de aller fleste som blir behandlet får utskrevet antidepressive medikamenter av sin fastlege. Nå anbefaler Helsedirektoratet at antidepressiver ikke skal være førstevalg for pasienter med lett til moderat depresjon. Rådgivning, hjelp til selvhjelp, psykologisk behandling, oppfølging i forhold til jobb og anbefalinger om fysisk aktivitet er sentrale faktorer i følge Helsedirektoratets retningslinjer for behandling av depresjon.

Hvilke effekter kan fysisk aktivitet ha på din depresjon? Studier har vist at regelmessig fysisk aktivitet minsker risikoen for å få depresjon. Hvorvidt det er treningen i seg selv eller livsstilsforandringer som forbedret søvn, bedre kosthold, økt sosialt samvær, som ofte følger med når man blir mer aktive, vet man ikke. Det er også vitenskapelig grunnlag for å si at fysisk aktivitet og trening har effekt ved lett og moderat depresjon, både for å behandle depresjon og for å redusere risikoen for tilbakefall.

Hvilken type fysisk aktivitet man velger, spiller mindre rolle. Både kondisjonstrening og styrketrening har vist seg å ha effekt. Man må opp i en viss treningsbelastning for å få effekt. For kondisjonstrening er anbefalingene 30-45 minutter jogg/sykkel etc 2-3 ganger pr. uke med intensitet tilsvarende en belastning som du minimum opplever som noe mellom anstrengende til anstrengende. Alternativt 30 minutter lett til moderat spasertur daglig. For styrketrening anbefaler man å gjennomføre 8-10 øvelser i 1-3 serier med om lag 70-80 % av den vekten du maksimalt klarer. Treningen gjøres 2-3 ganger pr. uke.

Hvorfor er fysisk aktivitet og trening god ”medisin” ved depresjon? Virkningsmekanismene er fortsatt til dels ukjente. En hypotese er at trening påvirker signalsubstanser i hjernen som noradrenalin, serotonin, dopamin og kroppens eget morfin, endorfiner, som er koplet til vår følelse av velbefinnende. Når du lider av depresjon blir du gjerne passiv, du isolerer deg og trekker deg tilbake fra sosialt liv. Fysisk trening kan føre til en endring av adferd som kan påvirke tankene og følelsene dine i positiv retning. Treningen blir en form for adferdsterapi som kan gi deg positive
tanker, større selvtillit, økt mestringsfølelse og bedre selvkontroll. En annen hypotese er at fysisk trening gir større motstandskraft mot stress. Stressaktiviteten er gjerne forøket når du er deprimert og fysisk aktivitet og trening kan bidra til å redusere stressnivået. Både bruk av legemidler og behandling i form av fysisk trening krever en viss tid for å få effekt. Du må trene regelmessig i om lag åtte til ti uker for å få en effekt på depresjonen. En mulig effekt av trening er at det fører til nydannelse av celler i hjernen. Både legemidler og trening kan påvirke denne nydannelsen, spesielt i et område i hjernen som kalles hippocampus og som spiller en sentral rolle for læring, hukommelse og stressregulering.

Føler du deg deprimert, eller er i ferd med å utvikle en depresjon, foreslår jeg at du tar kontakt med din fastlege. Et samarbeid med fastlege, manuellterapeut/fysioterapeut evt. psykolog/psykiatrisk sykepleier på hjemstedet kan gi deg et egnet opplegg ved en depresjonstilstand. Alt etter din tilstand kan det innebære medikamentelle tiltak, psykologisk behandling og et egnet fysisk treningsopplegg. Når det gjelder den fysiske opptreningen kan det være nyttig å gjennomføre en kondisjonstest før og etter behandling. Det finnes enkle og mer avanserte måter å gjennomføre dette på. Det er motiverende å få konkrete bevis på at treningen har effekt.

Fysisk aktivitet og trening er ikke farlig for den som er deprimert hvis man ikke har sykdommer som forverres ved fysisk aktivitet. Moderne antidepressive medikamenter er ikke til hinder for å drive med fysiske aktivitet. Er du usikker på dette, tar du det opp med din fastlege. Undervektige personer med spiseforstyrrelser anbefales ikke fysisk trening for sin depresjon.

SISTE ARTIKLER

Vondt i baken

Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »

Trening er ferskvare

Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »

Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?

Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »

Høy eller lav smerteterskel?

ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »

2x7x52x10

Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »

Vondt i ryggen

Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »

Plager flest – koster mest

Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »

Lev nå!

Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »

Kæm e du – kor ska du?

Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »

Lav hvilepuls

Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »