Fallforebygging

Fall er den hyppigste hjemmeulykken hos eldre og innebærer ofte innleggelse på sykehus. Om lag en tredjedel av alle over 65år faller minst en gang hvert år. Hva er årsaken til det og hvordan kan du unngå fall?

Redusert muskelmasse. Når vi blir eldre reduseres muskelmassen og dermed muskelstyrken vår. Vi er sterkest i 20-30 årsalderen, og dette holder seg relativt konstant til 40-årsalderen. Fra 50-årsalderen mister vi om lag 10-15 % av muskelstyrken hvert tiår. En frisk 80-åring kan derfor ha mistet så mye som halvparten av muskelstyrken sin. Samtidig med fallet i muskelstyrke vil muskulaturens evne til å trekke seg hurtig sammen bli dårligere. Dette gir et langsommere bevegelsesmønster og påvirker evnen til for eksempel raskt å kunne hente seg inn for å unngå fall.

Balanse. God balanse krever en samordning av informasjon fra områder i hjernen, balanseorganet i det indre øret, syn, muskel/leddreseptorer og berøringsfølsomhet. Balansen forandres med økende alder og dårlig balanse er en viktig årsak til fallulykker. Med økende alder påvirkes bein, muskler og bindevev og vi får gjerne dårligere leddbevegelighet. Dårligere leddbevegelighet er en risikofaktor for dårligere funksjonsevne og sannsynligvis en medvirkende årsak til dårligere balanse, nedsatt forflytningsevne og fare for fall.

Frykt for å falle øker risikoen for å falle. Har du opplevd et fall, er det ikke unaturlig at du er bekymret for å falle igjen og for å ikke klare å komme deg opp igjen etter fallet. Det kan gjøre at du unngår situasjoner du opplever som faretruende. Da er det lett å komme inn i en vond sirkel med nedsatt gang- og funksjonsevne og økt fallrisiko. Har du sykdommer og/eller skader kan fallrisikoen økes ytterligere.

Fysisk trening er et av de få enkelttiltakene som har effekt på å forebygge fall. Du blir aldri for gammel for å ha effekt av trening. Trening kan redusere fall med 30-50% hos eldre med balanse- og gangproblemer. Du bør holde på med treningen i minst 3 mnd for å få effekt og den bør gjennomføres mint 2-3 ganger pr. uke. Det anbefales generelle treningsprogrammer som inneholder både styrke og kondisjon og trener opp balansen, bevegeligheten og koordinasjonen. For eldre som yngre er det
viktig å finne aktiviteter som du synes er morsomme, gjerne sosiale og som du har lyst til å gjennomføre. I tillegg er det viktig å fjerne ”snublefeller” i hjemmet, ha tilstrekkelig med lys, gode sko, et godt kosthold og riktig bruk av medisiner.

Fire øvelser. Her får du fire enkle øvelser for bein og seteparti som vil kunne hjelpe deg til økt styrke og bedre balanse. 1. Sitt på en stol. Reis deg opp til stående uten å skyve fra med armene. Sett deg ned igjen. 2. Stå bak stolen og støtt begge hender på stolryggen. Opp på tå og ned igjen. 3. Stå bak stolen. Støtt begge hender på stolryggen. Bøy dypt i knærne og strekk deg opp igjen. 4. Stå ved siden av et bord. Løft vekselvis høyre og venstre bein så høyt at låret er vannrett mens leggen henger ned. Hver øvelse gjentas 10 ganger, sakte og kontrollert. Øvelsene gjøres 1-2 ganger pr. dag.

65+. Tar du kontakt med din fysioterapeut eller manuellterapeut kan du få et mer individuelt tilpasset treningsopplegg ut fra din tilstand. I større kommuner, som Trondheim, kan fastlege eller manuellterapeut eventuelt henvise deg til fysio- og ergoterapitjenesten i kommunen som kan finne et egnet opplegg for deg. Det anbefales også å lese brosjyren ”65+ øvelser som holder deg i form” som er utgitt av Helsedirektoratet og laget av fysioterapitjenesten i Trondheim Kommune. Brosjyren kan lastes ned ved å gå inn på Helsedirektoratet.no og søke etter navnet på brosjyren eller ta kontakt med din fysioterapeut/manuellterapeut eller fastlege.

SISTE ARTIKLER

Vondt i baken

Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »

Trening er ferskvare

Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »

Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?

Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »

Høy eller lav smerteterskel?

ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »

2x7x52x10

Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »

Vondt i ryggen

Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »

Plager flest – koster mest

Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »

Lev nå!

Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »

Kæm e du – kor ska du?

Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »

Lav hvilepuls

Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »