Fysisk aktivitet og smerte

Får du mindre smerte av å trene? Fysisk aktivitet og trening kan være en billig og god medisin for mange lidelser og plager, inkludert langvarige smertelidelser. Men kan trening forebygge langvarig smerte?

Smertehemming. Smerteopplevelsen din avhenger av synkronisert aktivitet i et nettverk i hjernen som påvirkes av stimuli fra kroppens vev og av en rekke andre hjerneaktiviteter. Når du trener og driver med fysisk aktivitet med en viss intensitet, så aktiverer du kroppens egne smertehemmende systemer, både under og etter aktiviteten. Årsaksmekanismene til dette er ikke helt ut klarlagt. En hypotese er at trening aktiverer kroppens eget morfinsystem, hvor endorfin er mest kjent. I et forsøk tilsvarte den smertehemmende effekten av 45 minutters høyintensiv løping ca. 10 milligram morfin direkte i blodbanen.  Denne effekten varer imidlertid bare i ca 30 minutter etter at aktiviteten er avsluttet. Andre årsaker til smertehemming ved trening er at du aktiverer følelses- og trykkreseptorer som vil hemme smerteoverføringen til hjernen. Når du holder på med en pågående idrettsaktivitet kan du oppleve mindre smerte ved at du er så konsentrert om det du holder på med at oppmerksomheten ledes bort fra det ubehagelige. Forventninger og positivt stress før en fysisk aktivitet kan på samme måte virke smertehemmende. Det sies at sårede soldater på flukt ikke opplever smerte. For de fleste vil altså fysisk aktivitet heve terskelen for å oppleve smerte under og rett etter aktivitet. Hvordan er det så med mer langvarig smerte? Kan fysisk aktivitet bidra til å forebygge utviklingen av langvarige smertetilstander?

Vanlig. Om lag 30 % av den norske befolkningen oppgir at de lider av langvarige smerter (smerter som har vart lenger enn 6 måneder) og pasienter med langvarige smertetilstander opplever minst like stort tap av livskvalitet og funksjon som kreftpasienter. Smerteplager er et stort helseproblem, legger beslag på en stor andel av helsevesenets ressurser og er en hovedårsakene til sykefravær. Vi vet at smerteopplevelsen til den enkelte er preget av arv- og miljømessige faktorer og at det finnes store sosiokulturelle forskjeller. Behandling for muskel-skjelettplager inneholder gjerne anbefalinger om trening og fysisk aktivitet for å unngå at dette utvikler seg til å bli en langvarig smertetilstand. Tidligere forskning har ikke vist noen entydig sammenheng mellom fysisk aktivitet/trening og forebygging av smerte og det er heller ikke bevist at det er en sammenheng mellom hvor mye tid man bruker på fysisk aktivitet og forekomst av smerte i befolkningen.

HUNT. Ved bruk av data fra HUNT 3 (helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) har psykolog Tormod Landmark og medarbeidere sett på sammenhengen mellom frekvens, varighet og intensitet av fysisk aktivitet/trening og langvarig smerte i befolkningen. Artikkelen står å lese i oktoberutgaven av det anerkjente tidsskriftet PAIN. Til sammen 46 533 nord-trøndere i alderen 20 år og oppover var inkludert i studien. Det ble stilt spørsmål om hvor mange ganger pr. uke deltakerne var i fysisk aktivitet/trening, hvor lenge de holdt på og hvor høy intensitet de hadde under aktiviteten. Forskerne så også på forekomst av blant annet røyking, utdanningsnivå, trygdestatus, depresjon og sykdommer hos deltakerne.
Resultater. 29 % av deltakerne (kvinner 33 % og menn 26 %) hadde smerter som hadde vart lenger enn 6 måneder og oppga minst moderat smerte den siste måneden. Forekomsten av langvarige smerter økte med alder, var 10 % lavere hos de som aldri hadde røykt i forhold til de som røykte eller hadde røykt, dobbelt så høy hos personer med depresjon og mer enn èn organisk sykdom og høyere hos de med minst utdannelse. Blant personer i alderen 20-64 år som var i fysisk aktivitet 2-3 ganger pr. uke var forekomsten av langvarige smerter 10 % lavere hos kvinner og 12 % lavere hos menn. For de som var i fysisk aktivitet mer enn 4 ganger pr. uke i denne aldersgruppen var forekomsten av langvarige smerter på nivå med de som ikke trente. For eldre personer var forekomsten 27 % lavere blant både kvinner og menn hos de som trente 2-3 ganger pr. uke og enda lavere hos de som trente mer enn 4 ganger pr. uke. Økning i varighet og intensitet på den fysiske aktiviteten var assosiert med en gradvis reduksjon i forekomsten av langvarige smerter, uavhengig av alder og kjønn. Denne sammenhengen var størst hos de som var over 65 år og høyere for kvinner enn menn.

Den gyldne middelvei. Utviklingen av langvarige smertetilstander er sammensatt og fysisk aktivitet er bare en av mange faktorer. For personer over 65 år tyder resultatene i undersøkelsen allikevel på at all fysisk aktivitet kan forebygge utvikling av langvarige smertetilstander og at en økning i frekvens, varighet og intensitet av den fysiske aktiviteten vil gi ytterligere effekt. For eldre personer er derfor fysisk aktivitet sterkt å anbefale, både for å minske risikoen for livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer, men også for langvarige smertetilstander. For personer mellom 20 – 64 år tyder det på at man må gjennomføre fysisk aktivitet med en varighet på minst 30 minutter med minst moderat intensitet for å forebygge langvarige smerter. Samtidig er det ikke vist noen forebyggende effekt hvis man trener mer enn 1-3 ganger pr. uke. Noen trener daglig og bruker trening som et middel for smertehemming og for å leve med sin langvarige smertetilstand. For de fleste kan allikevel den greske filosofen Aristoteles` budskap om “den gyldne middelvei” være motto for anbefalingene om fysisk aktivitet og trening for deg i denne aldersgruppen.