Fysisk trening og stress

Det er vår, det er eksamenstid og siste innspurt før ferien for mange i arbeidslivet. Stressbelastningen øker. Er stress farlig og hvordan virker fysisk aktivitet egentlig inn på kroppens stressnivå?

Jobb, dobbeltarbeid, familie, venner, aktiviteter, egenutvikling. Livet er komplekst og det stilles krav til deg fra mange hold. Samtidig stiller du kanskje strenge krav til deg selv også for å leve det livet du ønsker? Det er stor risiko for at disse kravene kan gå ut over behovet for søvn, regelmessig fysisk aktivitet, et riktig kosthold og tid for å hente seg inn igjen etter belastninger av ulik art. Stress er ikke en sykdom, men kroppens svar på en belastning som fører til en tilstand av økt psykologisk og fysiologisk beredskap. I mange tilfeller er en stressreaksjon en normal reaksjon og helt nødvendig for at vi skal mobilisere krefter. Når polfarer Børge Ousland går over isen på vei mot Nordpolen, må hans alarmberedskap fungere optimalt. Plutselig kan han falle ned i en råk, i neste øyeblikk er det en isbjørn som er nærgående. For at Petter Northug skal kunne sette inn støtet på slutten av et ”barneskirenn” er han avhengig av høy stressaktivering og kraftig mobilisering av fysiske ressurser. Som Oddvar Brå sa etter at han brakk staven i 1982: ”De va` full krig!”. Like bra er det ikke når alarmberedskapen står på når du sitter ved pc`en og jobber og ikke minst når av-knappen for stress ikke fungerer over lengre tid.

To studenter som går opp til samme eksamen vil nødvendigvis ikke oppleve den samme kroppslige reaksjon på den samme ytre stressfaktor. Noen ganger kan du oppleve stress fordi du har for mye å gjøre. Opplevelse av stress kan også være stor hos en som er arbeidsledig og har for lite å gjøre samtidig som det er stor usikkerhet rundt økonomi og framtidig arbeidsmulighet. Inntrykkene du utsettes for bearbeides i hjernen og hjernens tolkning av situasjonen avgjør de fysiologiske stressreaksjonene. Kroppens stressystem er laget for en kortvarig aktivering som nokså hurtig går
tilbake til en normaltilstand. Du kan dessverre utsette deg for sykdom hvis stressbelastningen blir langvarig og du ikke får mulighet til å restituere, hvile og hente deg inn igjen. Dette kan gi seg utslag i form av søvnproblemer, muskelsmerter, psykiske plager og en følelse av irritabilitet, tretthet og utmattelse. Økningen i sykmeldinger de siste ti årene skyldes i en stor grad forekomsten av slike stressrelaterte plager. Diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, metabolsk syndrom, depresjon og forstyrrelser i stoffskiftet er andre eksempler på sykdomstilstander hvor stress har vist seg å være en medvirkende årsak til sykdomsutviklingen.

Regelmessig fysisk aktivitet og trening har vist seg å ha effekt på sykdomstilstander der stress kan være en årsak. Hjernen spiller en sentral rolle for å regulere de psykiske og fysiologiske stressreaksjoner vi utsettes for. Fysisk aktivitet gjør at hvilepulsen din blir lavere og blodtrykket går ned. Kondisjonstrening gjør at du får mindre økning i blodtrykket når du er fysisk aktiv enn en som er utrent. Du får også en mindre økning av hjertefrekvens, blodåremotstand og nivå på stresshormonene dine. Dette gjør at en arbeidsbelastning som for eksempel å gå en rask tur blir mindre belastende for deg som trener enn for en som er utrent. Samtidig får du en følelse av psykisk velvære og mestring under og etter trening.

Svært viktig å vite er at fysisk trening kan ha betydning for stressnivå og stressaktivering også i psykososial sammenheng. For deg betyr det at hvis du er i god form vil du sannsynligvis ha lavere nivå av stresshormon, lavere hjertefrekvens og lavere blodtrykk i situasjoner som du opplever som ubehagelige. Du kan oppleve å være mer avslappet i familieselskap, når du er på ferie hos svigermor og når du er i møter du gruer deg til. Fysisk trening fører altså til at kroppen din får et mer naturlig og mildere reaksjonsmønster på fysisk så vel som psykisk stress. Og å bruke kroppen er helt gratis!

Det er viktig å finne aktiviteter om du opplever som positive, og som kan gi deg en mestringsfølelse. Hvis du på ingen måte liker å jogge, så er det ikke det du skal begynne med når du ønsker å komme i form og kanskje senke stressnivået ditt. Gå raskt, svømme, danse, trene aerobic kan være gode alternativ. Å drive med aktiviteter som du har lyst til og som du føler du behersker ganske bra, gir en mindre uttalt stressfysiologisk reaksjon. Får du en opplevelse av at dette gjør deg godt, dette liker jeg å holde på med, dette gir meg velvære og godt humør, ja, så kan denne opplevelsen overføres til andre situasjoner og virke positivt på selve stressreaksjonen.

Både kondisjonstrening som jogging, spaserturer, bassengtrening og styrketrening kan anbefales som treningsformer for å påvirke stressnivået. En viss intensitet kreves for å få effekt av treningen. Det betyr aktivitet hvor du under for eksempel gange svetter litt og opplever treningen som mer enn litt anstrengende. Du bør også holde på med den fysiske aktiviteten over et par måneder for å få den forventede effekt på stressnivået. Sammen med en gjennomgang av hva det er som skaper stress i hverdagen, senke skuldrene, justere kravene til deg selv, ta deg tid til hvile og søvn og bokstavelig talt å puste ut, kan fysisk aktivitet være en super medisin for å minske og takle stress.