Helse for folk flest

Helse er både noe du har og har et forhold til. Hva betyr egentlig helse og hva legger “folk flest” i det å ha god helse?

“Orgasm”. Helse er et gammelt begrep med norrøn opprinnelse. Det kommer av det gammelnorske ordet heill som betydde hel (frisk, uskadet), men også hell (lykke, flaks) og hellig (guddommelig). Helse har til alle tider vært en viktig verdi for oss mennesker. Meningsmålinger viser at god helse står øverst på folks ønskeliste. Helse angår deg som enkeltmenneske men reflekterer også verdimessige prioriteringer i samfunnet. Det er gitt mange definisjoner på hva helse er. Mest kjent er kanskje definisjonen fra WHO (Verdens helseorganisasjon) fra 1946: “Helse er en tilstand av fullkommen fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svekkelse.” Det blir sag at den finske helseministeren da han fikk se denne definisjonen, utbrøt: “I Finland kallar man detta för orgasm.” Peter F. Hjort har en mindre vidtfavnende definisjon: “Helse er å ha overskudd i forhold til hverdagens krav og utfordringer.” Det betyr at det er din opplevelse av helsen som er viktigst, ikke den objektive helsetilstanden. Dette i motsetning til en mer humoristisk variant som gjenspeiler dagens situasjon hvor alt gjerne skal sjekkes, undersøkes og utelukkes: “Definisjonen på en med god helse i dag er en som ennå ikke er tilstrekkelig undersøkt.”

Den positive Janteloven. Jeg har undret meg mange ganger over pasienter med betydelig sykdom og funksjonshemning som fungerer godt på jobb, i familien og sosialt og opplever sin egen helse som god. Undersøkelser har vist at mennesker godt kan oppleve sin egen helse tilfredsstillende eller til og med god på tross av sykdom. Positive helseressurser som kan gjøre at helsen din oppleves som god kan være personlige egenskaper i form av lyst sinn, optimisme og selvtillit, trivsel og trygghet i hverdagen, sosial støtte fra familie, venner, naboer, godt nærmiljø med nærhet og tilhørighet, kulturelt fellesskap og samfunnsmessig tilhørighet hvor man deltar og blir tatt hensyn til. Den positive Janteloven kan være et uttrykk for kanskje det viktigste av alle helsebilder – selvbildet. 1. Du skal tro at du er noe. 2. Du skal tro at du er like mye verd som andre. 3. Du skal tro at du duger til noe. 4. Du skal tro at det er bruk for deg. 5. Du skal tro at noen bryr seg om deg.

Påfyll. Helse kan sees som en samlet sum av hva du synes er bra med helsen din sett i forhold til sosialt nettverk, arbeidsmiljø, samfunn, livsstil, levevaner, kosthold, hva man “fyller på med” og hva som er negative belastninger i form av skade, sykdom, sosiale problemer, for store krav og forventninger og aldersforandringer. Faktorer som påvirker helsen din i gunstig retning kan være arv (“valg av foreldre er svært viktig”), kroppens motstandskraft, f.eks et velfungerende immunapparat, psykiske forhold i form av balanse, overskudd, vitalitet, godt selvbilde, gode mestringsstrategier og god selvvurdert helse. Andre faktorer er et trivelig arbeid, gode levekår, økonomi, velfungerende sosialt nettverk og sunn livsstil. En studie for noen år siden, utført av blant annet professor i samfunnsmedisin, Per Fugelli, så på hva “folk flest” på fem forskjellige steder i Norge la i begrepet helse. Spørsmålet var: “Hva er god helse?” Hovedtemaene som kom fram var følgende:

Helse er trivsel. Trivsel ble gjentatt gang på gang når folk skulle forklare hva god helse er for dem. Som en av deltakerne sa: “Trivsel… det går ikke først og fremst på liksom om du er forkjøla eller om at du har vondt i ryggen eller… men det går på om du har det alminnelig bra. Det trur eg at eg legger i god helse.”

Helse er funksjon. Folk er opptatt av hvordan kroppen og sjelen fungerer i dagliglivet. En kvinne på 80 år sa: “Jeg er veldig glad hver eneste morgen – det må jeg si – når jeg kan komme meg ut av sengen og gå dit hvor jeg vil. Da mener jeg at man har god helse.” Folk mente at helsen kunne være god på tross av sykdom og handikap og at forventninger og krav til funksjon varierer med ulike stadier i livet.

Helse er natur. En kvinne i 40-årene sa: “ Du må være snill med deg sjøl, gå i fjæra og filosofere over kor godt du har det. Vi er ikkje vedlikeholdsfrie, men æ trur ikkje på tren og strev, men ut i skog og mark kan være bra. Æ blir et heilt nytt menneske ute i fjellet. Ute i naturen og frisk luft.” Helse på norsk synes å være sterkt forankret i naturen, noe som er et særnorsk fenomen sammenlignet med studier av helseforestillinger i andre land.

Helse er humør. Folk bekrefter humøret sin betydning for god helse. Johannes fra kysten et sted nordpå svarte: “Ja, det skjells jo… alt e relativt men æ mener at helsa er e god så lenge man har humøret… æ meiner det e det viktigaste ut av alt.”

Helse er mestring. Undersøkelsen bekrefter at helse kommer an på menneskets indre styrke og mestringsevne. Det tyder på at det er gyldighet i ordtaket om at det ikke først og fremst er spørsmål om hvordan du har det men hvordan du tar det.

Helse er overskudd/energi. Helse oppleves som en kraft, et overskudd som ligger på lager.

Fornøyd med nok. Fokuset på helse er formidabelt. I aviser, ukeblader og på nett er det fullt av helse- og livsstilsråd og anbefalinger. Undersøkelser fra blant annet USA viser at jo mer opptatt folk blir av helse, jo mere beskjeftiger de seg med at helsen deres ikke er god nok. Selv om Fugellis undersøkelse er over ti år gammel, tyder den på at folk i Norge fortsatt synes å være fornøyd med nok og ikke forveksler normalbildet av god helse med helsefanatismens glansbilde av den perfekte kroppen uten sykdomsrisiko.