Høy eller lav smerteterskel?

ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid?
I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten din og hva tror du selv er årsak til smerten din, er vanlige spørsmål å stille. Jeg får også et inntrykk av pasientens smertetilstand når jeg beveger ledd, strekker og trykker på muskulatur, senefester osv. Pasienter som har hatt smerter i lengre tid sier ofte at: «Jo, æ har vondt, men æ har hatt de så læng at æ har blitt vant med det. Æ har høy smerteterskel, sjø»! Stemmer det?

Smerteterskel. Måling av smerte er subjektiv. For å måle smerteintensiteten bruker man gjerne en skala som går fra 0 -10 hvor 0 = ingen smerte og 10 = verst tenkelig smerte. Har du vært plaget med smerter over lengre tid, har du sikkert opplevd at legen eller andre helsearbeidere har bedt deg om å sette et tall på den sterkeste, svakeste og gjennomsnittlige smerteintensiteten din siste uke. Smerteopplevelsen din er avhengig av hvilken situasjon du befinner deg i. Du opplever gjerne mer smerte hvis du er redd eller engstelig og sannsynligvis mer smerte på et legekontor eller hos en manuellterapeut enn hjemme i vante omgivelser. Smerteterskelen din er den minste intensiteten av en stimulus du oppfatter som smertefull. For varmestimulering regner man med at smerteterskelen ligger på om lag 42-43 grader. På skalaen fra 0 – 10 regner man vanligvis smerteterskelen som 5.

Smertetoleranse er det punktet hvor du opplever smerten som uutholdelig. Mange tror at man ved regelmessig å utsette seg for smertefulle stimuli vil øke toleransen for smerte og heve smerteterskelen. Plages du med langvarige smerter så skulle en altså tro at du tåler mer smerte og at terskelen for å oppleve smerte heves. Dessverre er det lite som tyder på at det er slik.

Økt følsomhet. Smerteopplevelsen din avhenger av synkronisert aktivitet i et nettverk i hjernen som påvirkes av stimuli fra kroppens vev og av en rekke andre hjerneaktiviteter. Smerteopplevelsen reguleres av både smertehemmende og smertefremmende mekanismer. Dette er mekanismer som aktiveres ute i kroppens vev, i ryggmargen og i hjernen. Når du får en skade, f.eks i form av at du har falt og slått kneet ditt, kan du oppleve at smerten forverres i dagene etter skaden oppstod. Det er vondt bare å stryke over kneet og området du opplever smerte fra er blitt større. Følsomheten for smerte er med andre ord økt. Noen kan plages med smerter selv etter at perioden for tilheling av skaden er over og man ikke finner noe galt i smerteområdet ved undersøkelse eller når man tar røntgen eller MR. Det kan da ha utviklet seg en økt følsomhet i sentralnervesystemet som gjør at normale «beskjeder» fra ledd, muskler osv. blir fortolket på en måte som gjør at det oppleves smertefullt. Smerteopplevelsen er nært forbundet med følelser, tanker og tidligere opplevelser. Så selv om du har måttet leve med smerter i lang tid og har «stått hann av» som de sier i Nord- Norge, så er smerteterskelen din blitt lavere.

Reell. Det er viktig å understreke at selv om man kanskje ikke finner noe galt i området eller områdene som er smertefulle, så er alltid smerteopplevelsen reell for den som har vondt. Vi vet at smerteopplevelse er preget av arv- og miljømessige faktorer og at det finnes store sosiale og kulturelle forskjeller. For eksempel har kvinner generelt en lavere smerteterskel og smertetoleranse enn menn, men variasjonene innad i begge kjønn er enda større. Når forklaringen på dine smerter fra leger og andre helsearbeidere er at du har utviklet en økt følsomhet for smerte, kan noen pasienter oppleve det som en devaluering av sine plager og at helsearbeideren plasserer smertene i en bås for «psykiske plager». Det er en utfordring for oss som manuellterapeuter, leger og andre å kommunisere vår kunnskap på en slik måte at pasienten opplever at han/hun blir tatt på alvor. Samtidig er det viktig å ta inn over seg ny kunnskap om hva som påvirker vår smerteopplevelse. For eksempel er det ikke fornuftig å ligge lenge i ro når du har akutt vondt i ryggen, men heller opprettholde normal funksjon så godt som mulig for å motvirke økt følsomhet for smerte og utvikling av langvarige ryggplager.