Du er kommet godt i gang med treningen og formen er på vei oppover. Plutselig eller gradvis får du vondt i hofta, kneet eller ankelen. Skadet! Veldig ergerlig! Hva skjer egentlig når du får en slik skade?
Helsegevinst. Å være i bevegelse er viktig for at du skal holde deg frisk og ha god helse. Vi vet at fysisk inaktivitet er en viktig risikofaktor for alvorlig sykdom, like viktig som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og overvekt. Helsegevinsten er størst for dem som i utgangspunktet er i dårligst fysisk form. Selv om den netto helsegevinsten er positiv vet vi at fysisk aktivitet på jobb, i idrett, lek eller friluftsliv dessverre kan ha sine bivirkninger, og da gjerne i form av skader. Skadene i forbindelse med fysisk aktivitet kan deles inn i akutte skader og belastningsskader.
Akutte skader er skader som oppstår plutselig av en klar årsak. Eksempel på dette kan være beinbrudd når du spiller fotball eller en strekk på baksiden av låret når du skal løpe raskt etter bussen. Noen ganger kan du få vondt akutt, men skaden kan være resultat av en prosess som har vart en stund. Eksempel på dette kan være et tretthetsbrudd i foten som du registrerer under en bestemt løpetur i marka, men hvor årsaken til tretthetsbruddet skyldes i en svekkelse av beinet over tid. Da er skaden din å regne som en belastningsskade.
Belastningsskader oppstår når ulike vev i kroppen utsettes for belastning over tid. Normalt sett vil kroppen reparere de små skadene som vevet utsettes for under fysisk aktivitet og du vil ikke merke noen symptomer i form av smerter. Hvis reparasjonsevnen i muskler, ledd, brusk, sener eller ligamenter overstiges vil du etter hvert kunne kjenne ubehag og smerter og du har fått en belastningsskade. Du kan ha skade i det vi kaller for bløtvevet (muskler, sener, ligamenter, brusk) eller i skjelettet (brudd).
Tilpasning. Prinsippet for all trening er at kroppen reagerer på en viss belastning ved å tilpasse seg den belastningen du utsetter den for. Har du ikke løpt på noen år, vil kroppen din forsøke å tilpasse seg belastningen ved at muskulaturen blir sterkere og mer utholdende. På samme måte tilpasses og styrkes beinvev, sener, ligamenter og brusk. Vevene blir sterkere og du tåler mer. Hvis du raskt går fra ingen til fire-fem løpeturer pr uke, kan det være at du belaster kroppen så hardt at kroppen ikke evner å tilpasse seg den nye belastningen. Isteden for en ytterligere styrking av kroppens vev og bedre form, får du svekkelse av vevet med smerter og ubehag som gjør at du må ta en ufrivillig stopp i treningen.
For mye, for ofte, for fort. I tillegg til faktorer som utstyr (f.eks. skotøy), underlag, klima, medisinbruk og helsetilstand er årsaken til overbelastning gjerne at du øker treningsbelastningen for raskt og har for lite hvile mellom treningsøktene. Det kan være at du trener lengre, oftere eller med høyere intensitet enn vanlig eller gjerne en kombinasjon av dette. Hvis du ikke har trent eller vært i særlig fysisk aktivitet på en stund er det fornuftig å starte med en gradvis økning av ditt fysiske aktivitetsnivå. I starten kan aktivitet et par ganger i uken være nok. Etterhvert økes antall ganger du er i aktivitet og til slutt intensiteten.