Behovet for og nytten av å bruke kroppen i fysisk aktivitet har vært kjent lenge. Fysisk aktivitet ble allerede i antikken brukt for å forebygge og behandle en rekke ulike sykdomstilstander. Nytteverdien av fysisk aktivitet var ikke like framtredende når medisinsk vitenskap utviklet seg på 1800- 1900-tallet hvor hvile utgjorde den vanligste behandlingen mot de fleste sykdommer. Senere års forskning, ikke minst ved såkalt epidemiologiske studier hvor man følger en gruppe mennesker over tid, har man kunnet påvise sammenhenger mellom fysisk aktivitet/inaktivitet og sykdomsutvikling. Når vi er fysisk
inaktive får vi store endringer i hjerte/lungekretsløpet, stoffskiftet og muskel/skjelettsystemet. Det gjør blant annet at kondisjonen og muskelstyrken blir dårligere. Hvis du etter en operasjon blir liggende i sengen vil kondisjonen din tape seg med om lag 20 % på tre uker og muskelstyrken med om lag 20 % på èn uke. For å komme tilbake til samme nivå kreves det at du trener kondisjon tre ganger pr. uke og tung styrketrening 2-3 ganger pr. uke i tre måneder. Effekten av trening faller raskt bort, hvis man slutter å være fysisk aktiv. Trening er med andre ord ferskvare! Derfor er det i dag gode rutiner på sykehus for tidlig mobilisering av pasienter i form av å komme seg opp og stå/gå så raskt dette er medisinsk forsvarlig.
Fysisk inaktivitet over en lengre periode, det vil si mindre enn 2 ½ time fysisk aktivitet pr. uke, har vist seg å ha en klar sammenheng med større risiko for sykdom, dødsrisiko og funksjonsevne. Fysisk inaktivitet øker risikoen for utvikling av, hjerte-karsykdommer og økt dødelighet hos mennesker med såkalt isjemisk hjertesykdom som for eksempel hjertesvikt og angina. Nedsatt beintetthet som følge av inaktivitet øker risikoen for å utvikle beinskjørhet. Likeledes øker risikoen for kreft i bryst og i tarm. Inaktivitet er en av faktorene som øker risikoen for utvikling av fedme og diabetes type 2. Ved inaktivitet mister man muskelmasse. Dette gjør at styrken blir dårligere og evnen til å kontrollere og styre bevegelser blir dårligere med nedsatt balanse og koordinasjon som konsekvens av dette. Dette kan i sin tur føre til at sjansen for å pådra seg belastningslidelser i muskel/skjelettapparatet øker.
Det er ikke alltid slik at fysisk inaktivitet er med på utvikle en sykdom. Sykdommen i seg selv kan gjøre at man ikke har mulighet til å være så fysisk aktiv som ønskelig. Dette kan så igjen føre til at man får dårligere fysisk kapasitet og nedsatt funksjonsevne. De negative konsekvensene ved fysisk inaktivitet er størst hos eldre mennesker. Yngre mennesker er gjerne i bedre form og en periode med fysisk inaktivitet vil ikke påvirke deres funksjonsnivå på samme måte som hos en eldre person som har mindre å ”miste” før det går ut over funksjonsnivået.
”Vart du skræmt no`?”. Selv om det er beviselig helserisiko forbundet med fysisk inaktivitet er hensikten på ingen måte å skremme deg slik at du aldri kan ta det med ro med god samvittighet. På samme måte som mennesket er skapt for bevegelse, er det også viktig for oss å hvile og restituere. Den greske filosofen Aristoteles` budskap om ”den gyldne middelvei” har absolutt gyldighet også på dette området. For lite fysisk aktivitet er ikke bra for helsa vår, for mye aktivitet kan også føre til nedsatt funksjonsnivå. Er du i dårlig form vil moderat fysisk aktivitet og en liten økning i formen gi deg en betydelig helsegevinst.