Førjulstiden preges av kulturelle innslag med sang, dans og musikk. Kan dette påvirke helsa di?
Når Cantus eller Nidarosdomens jentekor fyller kirkerommet med vakker sang påvirker det følelsene våre. Vi kan lene oss tilbake og nyte sangen og orgelmusikken, vi senker skuldrene, lar førjulsmaset hvile for en stund. Blodtrykket senkes, pulsen blir roligere. Opplevelsen er ”balsam for sjelen”.
Det er god dokumentasjon på de positive effektene av fysisk aktivitet og trening. Det siste tiåret er det drevet et betydelig utviklingsarbeid hvor ulike kulturvirkemidler er prøvd i forbindelse med behandling, rehabilitering og i forebyggende og helsefremmende virksomhet. Blant annet har man i Nord-Trøndelag nylig gjennomført et femårig regionalt kultur- og helseprosjekt, FOLK2, hvor kulturelle aktiviteter har vært benyttet i folkehelsearbeidet. De kulturelle aktivitetene har blant annet vært dans/bevegelse, musikk, drama og friluftsliv. Tilbudene har vært gjennomført i flere kommuner og har involvert alle aldersgrupper. En befolkningsundersøkelse i Sverige viste at de som var kulturelt aktive hadde lavere dødelighet i alle aldersgrupper opp til 70 år sammenliknet med inaktive. Desto oftere man deltok, desto mer økte overlevelsessjansene.
Musikk benyttes i behandling og rehabilitering blant innenfor psykiatri, intensivmedisin, ved kroniske smerter og som symptomlindring. Forskning tyder på at musikk har effekt på psykiske lidelser så som angst og depresjon. Musikk kan lindre smerte og pasienter med Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom kan få bedre livskvalitet ved musikkstimulering.
Dans gir bedre helse gjennom bedret kondisjon og er fin trening for kroppsbevisstheten, balansen og koordinasjonsevnen din. Dans kan gi god effekt hos barn med følelsesmessige problemer og hos barn med autisme. Hos eldre kan dans forebygge fallulykker og bedre det fysiske, psykiske og sosiale velværet.
Drama med fortelling, bevegelse, lek og sang kan ha effekt hos barn og unge med atferds- og følelsesmessige problemer og kan påvirke dementes livskvalitet i positiv retning og øke mestringsfølelsen hos personalet som jobber med de demente.
Bildekunst og litteratur benyttes som virkemiddel særlig innen psykiatri og eldreomsorg. Å se på bilder av kunstverk kan redusere blodtrykket, gi bedre humør, mindre uro, trøtthet og smerter.
Det er ulike forklaringer på hvorfor kulturuttrykk kan påvirke helsen vår positivt. En hypotese er at kulturdeltakelse- og opplevelse påvirker sinnsstemninger som kan virke inn på immunsystemet via nervebaner, hjernen og gjennom påvirkning av hormonsystemet. Andre forskere peker på den sosiale betydningen og kulturuttrykkenes innvirkning på følelse av fellesskap, glede, kommunikasjon og velvære.
Selv om det gjenstår mye forskning med hensyn til årsakssammenhenger mellom kulturdeltakelse og helse, tyder mye på at kulturelle uttrykk kan være effektive virkemidler for bedre helse. Benytter du deg av kulturopplevelser og gjerne deltar selv, samtidig som du mosjonerer litt hver dag, er sjansen større for økt trivsel og god helse. God, kulturell førjulstid!