Kan kultur gi helseeffekt?

Førjulstiden preges av kulturelle innslag med sang, dans og musikk. Kan dette påvirke helsa di?

Når Cantus eller Nidarosdomens jentekor fyller kirkerommet med vakker sang påvirker det følelsene våre. Vi kan lene oss tilbake og nyte sangen og orgelmusikken, vi senker skuldrene, lar førjulsmaset hvile for en stund. Blodtrykket senkes, pulsen blir roligere. Opplevelsen er ”balsam for sjelen”.

Det er god dokumentasjon på de positive effektene av fysisk aktivitet og trening. Det siste tiåret er det drevet et betydelig utviklingsarbeid hvor ulike kulturvirkemidler er prøvd i forbindelse med behandling, rehabilitering og i forebyggende og helsefremmende virksomhet. Blant annet har man i Nord-Trøndelag nylig gjennomført et femårig regionalt kultur- og helseprosjekt, FOLK2, hvor kulturelle aktiviteter har vært benyttet i folkehelsearbeidet. De kulturelle aktivitetene har blant annet vært dans/bevegelse, musikk, drama og friluftsliv. Tilbudene har vært gjennomført i flere kommuner og har involvert alle aldersgrupper. En befolkningsundersøkelse i Sverige viste at de som var kulturelt aktive hadde lavere dødelighet i alle aldersgrupper opp til 70 år sammenliknet med inaktive. Desto oftere man deltok, desto mer økte overlevelsessjansene.

Musikk benyttes i behandling og rehabilitering blant innenfor psykiatri, intensivmedisin, ved kroniske smerter og som symptomlindring. Forskning tyder på at musikk har effekt på psykiske lidelser så som angst og depresjon. Musikk kan lindre smerte og pasienter med Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom kan få bedre livskvalitet ved musikkstimulering.

Dans gir bedre helse gjennom bedret kondisjon og er fin trening for kroppsbevisstheten, balansen og koordinasjonsevnen din. Dans kan gi god effekt hos barn med følelsesmessige problemer og hos barn med autisme. Hos eldre kan dans forebygge fallulykker og bedre det fysiske, psykiske og sosiale velværet.

Drama med fortelling, bevegelse, lek og sang kan ha effekt hos barn og unge med atferds- og følelsesmessige problemer og kan påvirke dementes livskvalitet i positiv retning og øke mestringsfølelsen hos personalet som jobber med de demente.

Bildekunst og litteratur benyttes som virkemiddel særlig innen psykiatri og eldreomsorg. Å se på bilder av kunstverk kan redusere blodtrykket, gi bedre humør, mindre uro, trøtthet og smerter.

Det er ulike forklaringer på hvorfor kulturuttrykk kan påvirke helsen vår positivt. En hypotese er at kulturdeltakelse- og opplevelse påvirker sinnsstemninger som kan virke inn på immunsystemet via nervebaner, hjernen og gjennom påvirkning av hormonsystemet. Andre forskere peker på den sosiale betydningen og kulturuttrykkenes innvirkning på følelse av fellesskap, glede, kommunikasjon og velvære.

Selv om det gjenstår mye forskning med hensyn til årsakssammenhenger mellom kulturdeltakelse og helse, tyder mye på at kulturelle uttrykk kan være effektive virkemidler for bedre helse. Benytter du deg av kulturopplevelser og gjerne deltar selv, samtidig som du mosjonerer litt hver dag, er sjansen større for økt trivsel og god helse. God, kulturell førjulstid!

SISTE ARTIKLER

Vondt i baken

Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »

Trening er ferskvare

Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »

Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?

Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »

Høy eller lav smerteterskel?

ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »

2x7x52x10

Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »

Vondt i ryggen

Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »

Plager flest – koster mest

Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »

Lev nå!

Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »

Kæm e du – kor ska du?

Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »

Lav hvilepuls

Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »