Leddgikt – hjelper det å trene?

Hvile var anbefalingen for folk med revmatiske sykdommer for om lag femti år siden. Fysisk aktivitet kunne forverre betennelsen og slitasjen. Er oppfatningen fortsatt slik?

RA. Leddgikt, eller mer presist, revmatoid artritt (RA), forekommer hos 0.5-1.0 % av befolkningen. Årsaken er fortsatt i stor grad uklar. Kvinner er dobbelt så ofte angrepet som menn. RA rammer vanligst folk mellom 45 og 65 år. Det er en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens immunsystem og forsvarsceller, som normalt aktiveres ved infeksjoner og angrep fra virus, bakterier etc, er aktive selv om det ikke er noen ”ytre fiender” tilstede. Angrepet rettes dessverre mot kroppens eget vev og fører til betennelse, som oftest i leddhinner og seneskjeder, men kan også angripe bindevev i indre organer, for eksempel i hjerte og blodårer. Man får gjerne bruskforandringer og svekkelse av beinvev og senevev i og rundt leddene som er angrepet. Personer med RA har økt risiko for hjerte-karsykdommer og for tidlig død.

Symptomer. Betennelsen og degenerasjonen i vevet gir ofte smerter og stivhetsfølelse. Mange opplever nedsatt muskel- og leddfunksjon. Smerteopplevelsen og hevelsen i leddene gjør at muskulaturen rundt leddene ikke får jobbe normalt. Det kan begrense den fysiske aktiviteten og føre til nedsatt kondisjon og styrke. Sykdommen har som oftest et varierende forløp. I perioder kan man derfor føle seg trøtt og uopplagt og noen kan føle stressreaksjoner, nedstemthet og usikkerhet på grunn av sykdommens variasjon med opp- og nedturer. Det varierer hvor sterkt angrepet man er av RA. De aller fleste har et funksjonsnivå som gjør at de klarer seg veldig godt selv på tross av symptomer i form av smerte, stivhet og noe nedsatt fysisk kapasitet.

Tiltak. Behandlingen av RA består av medisiner, kirurgi og ulike rehabiliteringstiltak med fysisk aktivitet som en naturlig del. Nye og effektive biologiske legemidler har bidratt til at mange pasienter i dag har betydelig mindre plager og høyere funksjonsnivå enn tidligere. Dette har også gjort at behovet for kirurgi har blitt mindre omfattende. Behandlingen av pasienter med RA foregår best der det er samhandling mellom pasienter, leger, sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, fysioterapeuter og kanskje psykolog med individuell tilpasning, god informasjon og opplæring som viktige faktorer.

Effekter av fysisk aktivitet. Personer med RA kan ofte oppleve økte smerter når de begynner med fysisk aktivitet eller trening. Dette er ikke farlig og er oftest et forbigående stølhetsfenomen. Forskning tyder på at trening og fysisk aktivitet ikke framskynder, men heller motvirker utvikling av degenerasjon i ledd. Regelmessig fysisk aktivitet med moderat intensitet synes å forbedre muskelfunksjon og øke livskvaliteten hos personer med tidlig RA. Det er derfor viktig å komme i gang med fysisk aktivitet tidlig i sykdomsforløpet. God oppfølging fra faggrupper som nevnt over, med individuell tilpasning der man tar hensyn til variasjon i blant annet betennelsesaktivitet, vil være fornuftig. For eksempel kan det være at man anbefaler å redusere belastning på et enkeltledd med betennelsesreaksjon i form av å bruke krykker eller en håndleddsstøtte. Det betyr ikke at man skal ligge på sofaen og vente til betennelsen ”går over”. Resten av kroppen kan godt trenes. I likhet med friske mennesker kan personer med RA forbedre oksygenopptaket sitt, øke muskelstyrken og øke beintettheten ved fysisk trening.

Helseeffekt. RA pasienter opplever gjerne økt stress og trøtthet, økt risiko for osteoporose og for tidlig død, gjerne som følge av hjerte-karsykdommer. Fysisk aktivitet kan gi positive helseeffekter på disse områdene. Kondisjonstrening kan motvirke reduksjon i arbeidskapasitet, redusere stress, uro og depresjon, gi økt mestring og være en viktig faktor for å unngå isolasjon.

Intensitet. For å øke kondisjonen, styrken og bedre det totale funksjonsnivået bør treningen være av moderat til høy intensitet. Minimum 30 minutter, tre ganger pr. uke hvis du vil bedre kondisjonen din. Pulsen bør ligge på minimum 60 % av maksimal hjertefrekvens. Maksimal hjertefrekvens regnes ofte som 220 slag pr. minutt minus alder. For en 50-åring betyr det en forventet makspuls på ca. 170. Styrketreningen bør være på mellom 50-80 % av det du maksimalt klarer å løfte èn gang. 8-15
repetisjoner gjennomføres i tre serier. Fysioterapeuter med kompetanse på behandling av RA kan gi deg individuelt tilpassede bevegelighets- og styrkeprogram ut fra ditt aktuelle funksjonsnivå.

Tilpasninger. Treningsopplegget til en som har RA skiller seg lite fra det som er generelle anbefalinger med hensyn til trening. Det er imidlertid fornuftig å legge belastningen til å begynne med lavere enn det som anbefales for befolkningen generelt, for så å øke gradvis. Økning av intensitet og treningshyppighet tilpasses svingningene i sykdomsforløpet.

Aktiviteter. Sykling, langrenn, stavgang, gå tur, bassengtrening, dans og styrketrening med vekter eller strikk er gode treningsformer ved RA. Trening i oppvarmet basseng avlaster kroppstyngden og gir jevn og god motstand og god treningseffekt. Det er viktig at den enkelte finner aktiviteter som han/hun liker og kan holde på med i lang tid.