Leddgikt – hjelper det å trene?

Hvile var anbefalingen for folk med revmatiske sykdommer for om lag femti år siden. Fysisk aktivitet kunne forverre betennelsen og slitasjen. Er oppfatningen fortsatt slik?

RA. Leddgikt, eller mer presist, revmatoid artritt (RA), forekommer hos 0.5-1.0 % av befolkningen. Årsaken er fortsatt i stor grad uklar. Kvinner er dobbelt så ofte angrepet som menn. RA rammer vanligst folk mellom 45 og 65 år. Det er en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens immunsystem og forsvarsceller, som normalt aktiveres ved infeksjoner og angrep fra virus, bakterier etc, er aktive selv om det ikke er noen ”ytre fiender” tilstede. Angrepet rettes dessverre mot kroppens eget vev og fører til betennelse, som oftest i leddhinner og seneskjeder, men kan også angripe bindevev i indre organer, for eksempel i hjerte og blodårer. Man får gjerne bruskforandringer og svekkelse av beinvev og senevev i og rundt leddene som er angrepet. Personer med RA har økt risiko for hjerte-karsykdommer og for tidlig død.

Symptomer. Betennelsen og degenerasjonen i vevet gir ofte smerter og stivhetsfølelse. Mange opplever nedsatt muskel- og leddfunksjon. Smerteopplevelsen og hevelsen i leddene gjør at muskulaturen rundt leddene ikke får jobbe normalt. Det kan begrense den fysiske aktiviteten og føre til nedsatt kondisjon og styrke. Sykdommen har som oftest et varierende forløp. I perioder kan man derfor føle seg trøtt og uopplagt og noen kan føle stressreaksjoner, nedstemthet og usikkerhet på grunn av sykdommens variasjon med opp- og nedturer. Det varierer hvor sterkt angrepet man er av RA. De aller fleste har et funksjonsnivå som gjør at de klarer seg veldig godt selv på tross av symptomer i form av smerte, stivhet og noe nedsatt fysisk kapasitet.

Tiltak. Behandlingen av RA består av medisiner, kirurgi og ulike rehabiliteringstiltak med fysisk aktivitet som en naturlig del. Nye og effektive biologiske legemidler har bidratt til at mange pasienter i dag har betydelig mindre plager og høyere funksjonsnivå enn tidligere. Dette har også gjort at behovet for kirurgi har blitt mindre omfattende. Behandlingen av pasienter med RA foregår best der det er samhandling mellom pasienter, leger, sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, fysioterapeuter og kanskje psykolog med individuell tilpasning, god informasjon og opplæring som viktige faktorer.

Effekter av fysisk aktivitet. Personer med RA kan ofte oppleve økte smerter når de begynner med fysisk aktivitet eller trening. Dette er ikke farlig og er oftest et forbigående stølhetsfenomen. Forskning tyder på at trening og fysisk aktivitet ikke framskynder, men heller motvirker utvikling av degenerasjon i ledd. Regelmessig fysisk aktivitet med moderat intensitet synes å forbedre muskelfunksjon og øke livskvaliteten hos personer med tidlig RA. Det er derfor viktig å komme i gang med fysisk aktivitet tidlig i sykdomsforløpet. God oppfølging fra faggrupper som nevnt over, med individuell tilpasning der man tar hensyn til variasjon i blant annet betennelsesaktivitet, vil være fornuftig. For eksempel kan det være at man anbefaler å redusere belastning på et enkeltledd med betennelsesreaksjon i form av å bruke krykker eller en håndleddsstøtte. Det betyr ikke at man skal ligge på sofaen og vente til betennelsen ”går over”. Resten av kroppen kan godt trenes. I likhet med friske mennesker kan personer med RA forbedre oksygenopptaket sitt, øke muskelstyrken og øke beintettheten ved fysisk trening.

Helseeffekt. RA pasienter opplever gjerne økt stress og trøtthet, økt risiko for osteoporose og for tidlig død, gjerne som følge av hjerte-karsykdommer. Fysisk aktivitet kan gi positive helseeffekter på disse områdene. Kondisjonstrening kan motvirke reduksjon i arbeidskapasitet, redusere stress, uro og depresjon, gi økt mestring og være en viktig faktor for å unngå isolasjon.

Intensitet. For å øke kondisjonen, styrken og bedre det totale funksjonsnivået bør treningen være av moderat til høy intensitet. Minimum 30 minutter, tre ganger pr. uke hvis du vil bedre kondisjonen din. Pulsen bør ligge på minimum 60 % av maksimal hjertefrekvens. Maksimal hjertefrekvens regnes ofte som 220 slag pr. minutt minus alder. For en 50-åring betyr det en forventet makspuls på ca. 170. Styrketreningen bør være på mellom 50-80 % av det du maksimalt klarer å løfte èn gang. 8-15
repetisjoner gjennomføres i tre serier. Fysioterapeuter med kompetanse på behandling av RA kan gi deg individuelt tilpassede bevegelighets- og styrkeprogram ut fra ditt aktuelle funksjonsnivå.

Tilpasninger. Treningsopplegget til en som har RA skiller seg lite fra det som er generelle anbefalinger med hensyn til trening. Det er imidlertid fornuftig å legge belastningen til å begynne med lavere enn det som anbefales for befolkningen generelt, for så å øke gradvis. Økning av intensitet og treningshyppighet tilpasses svingningene i sykdomsforløpet.

Aktiviteter. Sykling, langrenn, stavgang, gå tur, bassengtrening, dans og styrketrening med vekter eller strikk er gode treningsformer ved RA. Trening i oppvarmet basseng avlaster kroppstyngden og gir jevn og god motstand og god treningseffekt. Det er viktig at den enkelte finner aktiviteter som han/hun liker og kan holde på med i lang tid.

SISTE ARTIKLER

Vondt i baken

Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »

Trening er ferskvare

Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »

Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?

Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »

Høy eller lav smerteterskel?

ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »

2x7x52x10

Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »

Vondt i ryggen

Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »

Plager flest – koster mest

Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »

Lev nå!

Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »

Kæm e du – kor ska du?

Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »

Lav hvilepuls

Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »