Livskvalitet for deg og meg

Er god helse og livskvalitet det samme og hva påvirker livskvaliteten vår?

Honnørord. Professor i allmennmedisin, Even Lærum skriver i sin bok «Frisk, syk eller bare plaget?» at den daværende amerikanske presidenten Lyndon B. Johnson i 1964 uttalte at «det gode samfunn ikke kan måles ut fra hva vi har i banken eller vår materielle vekst alene, men det er kvaliteten på det livet vi lever, som er avgjørende». Livskvalitet er blitt et populært honnørord som ofte benyttes i mediene og i den politiske debatt. Mange er av den oppfatning at det er nødvendig med mere fokus på livskvalitet og mindre på økonomisk og materiell vekst, ikke minst i den vestlige verden. Legemiddelindustrien fokuserer på hvordan deres produkter kan bedre livskvaliteten gjennom kjøp av medisiner og reklamebransjen forteller oss at vi får et bedre liv ved å kjøpe varer, reiser og ved å benytte oss av ulike trenings- og velværetilbud. Samtidig er det også i helsevesenet og i omsorgsyrker et stort fokus på å bedre pasientenes livskvalitet. Innen medisinen var det forskning innen kreftbehandling som var de første til å vektlegge betydningen av livskvalitet. Noen medikamenter forlenget livet men kunne ha bivirkninger som reduserte den opplevde livskvaliteten. Problemstillingen gjorde at det ble utviklet målemetoder for livskvalitet.

Ulik betydning. Hva som gir god livskvalitet kan være svært ulik for ei som jobber som eiendomsmegler i Trondheim og ei som er nonne i et kloster i Italia og oppleves sannsynligvis også forskjellig hos forfatteren Dag Solstad og milliardæren og treningsentusiasten Bjørn Rune Gjelsten. Det finnes mange definisjoner av livskvalitet. For mange vil betegnelser som lykke, glede, mestring, god etikk og moral, oppnåelse av mål, uavhengighet og frihet, velvære, mening med livet og «det gode liv» beskrive innholdet i ordet. Fagfolk og forskere har kommet med ulike forslag som gjenspeiler at det ikke er enkelt å gi en presis og dekkende definisjon. En mye brukt definisjon er gitt av psykologen Siri Næss: «Livskvalitet er hvor godt eller dårlig enkeltpersoner opplever å ha det, en grunnstemning av glede». Hun legger vekt på at livskvalitet er en subjektiv opplevelse. Næss har også en annen definisjon som sier at livskvalitet er «enkeltindividets bevisst positive og negative kognitive (tanker, oppfatninger og vurderinger) og følelsesmessige opplevelser». Livskvalitet er med andre ord opplevelseskvalitet. Når eiendomsmegleren i Trondheim gjennomfører et vellykket salg får hun sannsynligvis en positiv, subjektiv opplevelse. Det gjør antagelig også nonnen i Italia gjennom sine kontemplative botsøvelser, Dag Solstad når han «treffer» med sin penn og Bjørn Rune Gjelsten når han koser seg med dyr rødvin etter dagens 3 timers tur på ski.

Forskningen på livskvalitet undersøker blant annet hvordan du er tilfreds med livet som helhet. Vurdering av hvor generelt tilfreds du er avhenger av dine forutsetninger, ambisjoner og forventninger. Jo større forventninger du har, dess større tendens har du til å være misfornøyd. Mens mine foreldre etter sigende var fra seg av lykke bare ved lukta av et rødt eple på julaften da de var unger, vil ikke det samme eplet gi mine barn en tilsvarende god følelse. Man undersøker opplevd grad av lykke eller glede. Lykke er av en mer følelsesmessig og flyktig karakter enn tilfredshet. Man ser på behov som må være tilfredsstilt før man kan snakke om livskvalitet. Dette er behov som husly, klær, varme og trygghet. Forskningen ser også på mer eksistensielle sider som meningen med livet, forhold til religion, selvutfoldelse, vekst, selvbilde, identitet, følelse av å være til nytte, bli godtatt og verdsatt.

Helserelatert livskvalitet. Helse og livskvalitet er nært knyttet til hverandre. Graden av symptomer og kroppslige ubehag, om du opplever din egen helse som god eller dårlig, din fysiske funksjonsevne (gå, bære, løfte osv), din sosiale funksjonsevne (yrke, nettverk, kontaktevne), rollefungering (ektefelle, foreldre) og ditt psykiske velvære vil være avgjørende for hvordan du opplever din livskvalitet. En norsk undersøkelse fra drøyt ti år tilbake viser at helse er den høyest rangerte verdien for livskvalitet, foran relasjon til ektefelle, familie og sosialt nettverk. Naturopplevelse kommer også høyt oppe, mens inntekt og yrkeskarriere rangeres lavere. Kvinner har en svak tendens til større variasjon i opplevelse av livskvalitet, tilfredshet med livet øker noe med alder mens følelsesmessige aspekter som lykke og glede avtar svakt. De fleste undersøkelser viser en tydelig sammenheng med økt rapportert livskvalitet hos de som er gift eller har bofellesskap med andre. Opplevd kvalitet av samliv og forhold til nær familie påvirker livskvaliteten klart mer enn ytre levekår. Forskningen viser at arbeidsløse opplever betydelig redusert livskvalitet mens det er en positiv, men svak sammenheng mellom inntekt og bedre livskvalitet for de som tjener mer. Her er det avgjørende hvor mye man har i utgangspunktet. Jo mer man har på forhånd, jo mindre blir tilleggsgevinsten av å få mer.

Subjektiv. Livskvalitet dreier seg om den subjektive opplevelsen av helsen og kan oppfattes som et videre begrep enn helse. Et menneske kan ha mange sykdommer og likevel oppfatte livet sitt som bra. Et godt eksempel her er tv-deltakerne i Lars Monsens Nrk-serie «Ingen grenser» som på tross av til dels betydelige fysiske handikap gir uttrykk for stort livsmot og håp og at de lever et fullverdig liv. Omvendt kan det være personer med god helse som opplever livskvaliteten sin som dårlig.