Livsstilsendring – ikke enkelt

Å endre adferd er ikke enkelt. Hvorfor er det slik og hva kan bidra til en ønsket livsstilsendring?

Effekten av ulike treningstiltak forsvinner gjerne etter et år, uansett hva som er gjort for å beholde motivasjonen underveis. Ronald Sagør, som du kan lese om i denne utgaven av uke-adressa, kan skrive under på at det ikke er lett å gjennomføre de mål han har satt seg. Ronald har hatt et sterkt ønske om å kunne delta mer aktivt sammen med ungene sine. Høy vekt og opplevelse av dårlig helse har vært et hinder for dette. Risikoen for livsstilssykdommer som diabetes har vært en motiverende drivkraft for hans ønske om endring. Han har prøvd ulike slankekurer tidligere, men raskt gått opp i vekt igjen. Nå har han siden nyttår gjennomført et opplegg med økt fysisk aktivitet, kostendring og fått oppfølgingssamtaler gjennom hele perioden. Han har gått ned 15 kg og føler seg i bedre form, men hvorvidt de nye vanene er kommet for å bli er ikke lett å svare på enda.

Tro. Det er mange faktorer som har innflytelse på dine valg, også når det gjelder helsa di. Det kan være genetiske forhold, sosiale og økonomiske forhold, konkret kunnskap om helse og sykdom, egne evner og forventninger og vektlegging av fordeler og ulemper ved å endre atferd. Har du for eksempel tidligere opplevd positive konsekvenser ved økt fysisk aktivitet, vil det kunne være avgjørende for å lykkes med en framtidig endring. Troen på at du kan lykkes med å endre adferd er sentral. For Ronald Sagør nytter det ikke å vite at fysisk aktivitet og endret kosthold fører til lavere vekt og bedre helse, hvis han samtidig ikke tror at han kan gjennomføre de ønskede tiltak i sin egen livssituasjon. I perioden siden nyttår har vi utarbeidet en plan for konkret gjennomføring av tiltak som er tilpasset Ronalds hverdag og som han selv har tro på at han kan gjennomføre. Beslutningen og gjennomføringen må gjøres av Ronald selv. Sammen har vi vurdert og evaluert. SMART-prinsippet, hvor Ronald har satt seg Spesifikke og Målbare mål, hvor han har vært Aksjonsorientert og konkret med hensyn til hva han bør gjøre for å nå sine mål, hvor målene har vært Realistiske og oppnåelige
og hvor det har vært klare Tidsrammer, har vært et godt verktøy i denne prosessen. Dette er ikke ulikt slik våre toppidrettsutøvere jobber for å nå sine mål.

Stadier. Endring skjer gjerne i flere stadier. Du vurderer kanskje om det er lurt å ta av noen kilo og overveier dette en periode. Så bestemmer du deg for at grønnsaker skrives opp og potetgull og øl strykes fra den daglige handlelista. Du kjøper deg joggesko og treningsdrakt, melder deg på og deltar på et trimtilbud i nærområdet. Etter hvert trives du med å spise sunnere, være mer aktiv og det blir en vane for deg å leve på den ”nye måten”. Du har gått fra å overveie til å få en varig endring i livsstil. Vi vet imidlertid at det sjelden er så enkelt at du bestemmer deg, gjennomfører og klarer å opprettholde en endring. De som har prøvd ulike slankekurer, treningsopplegg etc, vet det. Du har sikkert også opplevd at du kan gå litt fram og tilbake i de ulike stadiene i endringsprosessen. Plutselig står både øl, potegull og kanskje litt smågodt på handlelista igjen, kanskje overveier du om treningen du holder på med egentlig er det du ønsker for å ha det bra i livet ditt?

Frustrasjon. Når vi som helsearbeidere samtaler med pasienter eller skriver i spalter som denne, så forsøker vi gjerne å komme med kunnskap som er ment å påvirke holdningen og deretter adferden din. Ofte fungerer ikke dette særlig bra for den som på forhånd ikke er motivert. Det kan føre til frustrasjon både for oss som formidler budskapet og for deg som mottaker. ”Æ har man gang fortalt korfor de e viktig å gå ned i vekt og ka som ska te for at du ska klar de, men du, Ola Nordmann, høre da itj ætter, sjø!” Det er viktig å vite på hvilket stadium i endringsprosessen du er for å kunne påvirke deg i ønsket retning. Som den danske filosofen Søren Kierkegaard sa: ”Hvis det i sandhet skal lykkes at føre et bestemt menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på at finde ham hvor han er og begynne der. For i sandhet at kunne hjælpe en anden må jeg forstå mer end han – men dog først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, da hjælper min mer-forståelse ham slet ikke”.

Holdningene dine, eller ”attityden” som Erik Hamren snakker om, kan være en viktig faktor for at du endrer atferd. Forenklet består holdningene dine av den kunnskap og informasjon du har om f.eks vektreduksjon og livsstilsendring, følelsene/emosjonene dine om emnet og din vurdering av hva om er viktig for deg. Holdninger er ikke enkelt å forandre. Endringer er vanskelig når man opplever problemfylte perioder i livet. For Ronald har jobben som tillitsvalgt ført med seg nye utfordringer som han har opplevd interessante, men tidkrevende og til dels i konflikt med ønske om å
gjennomføre en livsstilsendring. God støtte fra familie, ikke minst kona si, og fra kollegaer og venner har vært viktig for å klare de endringer han har gjort så langt. Opplevelse av at han føler seg bedre, har gjort framgang på målbare tester, beveger seg friere og har mer overskudd og energi har gitt økt tro på at Ronalds livsstilsendring denne gangen kan bli mer enn en forbigående endring.