Må du trene for å ha god helse?

Budskapet møter deg over alt: i tv, i aviser, blader og på nett: For å få god helse, må du trene. Er det nødvendigvis slik?

Trening, trening og atter trening. For å bli best i idrett er det tre ting som gjelder, skrev den svenske gullmedaljevinneren på skøyter, Sigge Ericsson, i sin bok “Vinnande skjær” for over femti år siden. Det som gjelder er: Träning, träning och åter träning. Skal du oppfylle det olympiske motto om “citius, altius, fortius” – “hurtigere, høyere, sterkere”, må du trene og drive fysisk aktivitet som er planlagt og strukturert og som har til formål å forbedre eller opprettholde den fysiske funksjonen din. Er du skihopper og ønsker å komme langt ned i bakken, så trener du systematisk for å forbedre din kapasitet og dine egenskaper innenfor områder som spenst, smidighet, styrke, teknikk osv. Har du gjennomført en hjerteoperasjon eller en hofteoperasjon, er det nyttig og viktig å drive fysisk trening med vekt på å øke din fysiske kapasitet på samme måte som idrettsutøveren.

Helsefremming. Hvis du ikke har som mål å bli verdensmester, ikke ønsker å kjempe om merket i Birken på ski eller sykkel eller har som mål om å gå alene til Nordpolen eller krysse Sahara, men gjerne vil bevare og bedre helsa di, ja, da er svaret på innledningsspørsmålet i dagens artikkel et klart: Nei! Det er ikke nødvendig å trene planmessig, strukturert og med høy intensitet for å oppnå god helseeffekt. I de siste tiårene har mange studier bekreftet at fysisk aktivitet er svært viktig for forebygging og behandling av en lang rekke sykdommer. Fysisk aktivitet gir større overskudd, styrket immunforsvar og bedre evne til å mestre stress, det senker blodtrykket og gir redusert risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, slag og diabetes type 2, det har en positiv effekt på muskel- og skjelettsykdommer og en positiv effekt på lettere angst og depresjon. Det tyder også på at du kan redusere risikoen for visse kreftformer, for eksempel brystkreft og tykktarmskreft, ved fysisk
aktivitet. For å oppnå slike positive og helsefremmende virkninger er det tilstrekkelig med moderat kroppslig aktivitet for de fleste.

Det enkle er det beste. På tross av at det enkle ofte er det beste, i form av for eksempel en daglig rask spasertur på en halvtime, så leser, ser og hører vi daglig om treningsråd og anbefalinger som gir inntrykk av å ha oppskriften på god helse og det gode liv. Hvis du ikke er syk, men ønsker å forebygge sykdom og dermed få økt helsegevinst, er det ofte nok å øke ditt generelle fysiske aktivitetsnivå. Samtidig vet vi at intensiteten i den fysiske aktiviteten har betydning for effekten. Det betyr ikke at du kun må løpe harde intervaller for å oppnå en helseeffekt. Har du relativt dårlig form i utgangspunktet, så vil en liten framgang i form og kondisjon ha en betydelig positiv effekt i form av økt helsegevinst.

Mosjon og trening. Spiller det i grunnen noen rolle hva vi kaller det, da? Trening eller helsefremmende aktivitet/mosjon? Har du dårlige opplevelser/erfaringer med trening tidligere og forbinder det med mindre vellykkede gymtimer på skolen, dårlige mestringsopplevelser på fotballbanen og prektige helsefanatikere med pekefingeren rettet så alt for tydelig i retning av din noe runde mave, så kan bruken av ordet trening få en motsatt effekt av det som opprinnelig var ønsket. “Mas, mas, mas over hele linja”, synger Dum Dum Boys. Du er da et selvstendig menneske som kan tenke og handle selv. Moralistisk trenings- og holdningsinformasjon fungerer dårlig for deg. Trening oppfatter du som et ork og ubehag og det fremmer ikke din lyst og motivasjon. Samtidig er du kanskje som de aller fleste av oss, glad i å være i bevegelse og å kjenne at du bruker kroppen din. Å mosjonere betyr å “sette i bevegelse”. Mosjon er kanskje et bedre uttrykk enn trening og i mindre grad knyttet til det å prestere og få resultater? Eller kanskje vi bare rett og slett kan kalle det for “å rør på sæ”?

Hverdagsaktiviteter. Vi kjører bil eller buss til jobben, tar heis eller rulletrapp og sitter mange timer hver dag foran pc og tv. De daglige aktivitetene som tidligere ga oss nødvendig bevegelse i hverdagen, er i ferd med å forsvinne. Som erstatning kommer da budskapet om “trening” i form av 4×4-intervaller, maks styrketrening, kettlebells, coretrening, spinning, zumba osv som kan gi noen og enhver dårlig samvittighet for ikke å ta vare på den kroppen vi nå engang har fått utdelt. Det er grunn til å spørre om det overdrevne fokuset på helse og kropp egentlig er særlig helsefremmende. Er det slik at uten hard intervalltrening så går det dårlig med den norske folkehelsa?

Tid for å “rør på sæ”? Snart er det juleferie for de aller fleste. Bruk fridagene til å kose deg og ha det trivelig. Kanskje innebærer det å mosjonere i form av en gåtur, skitur eller et besøk i svømmehallen? Du trener ikke, du “røre på dæ”. Du gjør det fordi du liker det, fordi det gjør deg godt og ikke fordi en eller annen treningsekspert lover deg flottere kropp, bedre utseende og et lykkeligere liv. God jul og god mosjon!