Må du trene for å ha god helse?

Budskapet møter deg over alt: i tv, i aviser, blader og på nett: For å få god helse, må du trene. Er det nødvendigvis slik?

Trening, trening og atter trening. For å bli best i idrett er det tre ting som gjelder, skrev den svenske gullmedaljevinneren på skøyter, Sigge Ericsson, i sin bok “Vinnande skjær” for over femti år siden. Det som gjelder er: Träning, träning och åter träning. Skal du oppfylle det olympiske motto om “citius, altius, fortius” – “hurtigere, høyere, sterkere”, må du trene og drive fysisk aktivitet som er planlagt og strukturert og som har til formål å forbedre eller opprettholde den fysiske funksjonen din. Er du skihopper og ønsker å komme langt ned i bakken, så trener du systematisk for å forbedre din kapasitet og dine egenskaper innenfor områder som spenst, smidighet, styrke, teknikk osv. Har du gjennomført en hjerteoperasjon eller en hofteoperasjon, er det nyttig og viktig å drive fysisk trening med vekt på å øke din fysiske kapasitet på samme måte som idrettsutøveren.

Helsefremming. Hvis du ikke har som mål å bli verdensmester, ikke ønsker å kjempe om merket i Birken på ski eller sykkel eller har som mål om å gå alene til Nordpolen eller krysse Sahara, men gjerne vil bevare og bedre helsa di, ja, da er svaret på innledningsspørsmålet i dagens artikkel et klart: Nei! Det er ikke nødvendig å trene planmessig, strukturert og med høy intensitet for å oppnå god helseeffekt. I de siste tiårene har mange studier bekreftet at fysisk aktivitet er svært viktig for forebygging og behandling av en lang rekke sykdommer. Fysisk aktivitet gir større overskudd, styrket immunforsvar og bedre evne til å mestre stress, det senker blodtrykket og gir redusert risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, slag og diabetes type 2, det har en positiv effekt på muskel- og skjelettsykdommer og en positiv effekt på lettere angst og depresjon. Det tyder også på at du kan redusere risikoen for visse kreftformer, for eksempel brystkreft og tykktarmskreft, ved fysisk
aktivitet. For å oppnå slike positive og helsefremmende virkninger er det tilstrekkelig med moderat kroppslig aktivitet for de fleste.

Det enkle er det beste. På tross av at det enkle ofte er det beste, i form av for eksempel en daglig rask spasertur på en halvtime, så leser, ser og hører vi daglig om treningsråd og anbefalinger som gir inntrykk av å ha oppskriften på god helse og det gode liv. Hvis du ikke er syk, men ønsker å forebygge sykdom og dermed få økt helsegevinst, er det ofte nok å øke ditt generelle fysiske aktivitetsnivå. Samtidig vet vi at intensiteten i den fysiske aktiviteten har betydning for effekten. Det betyr ikke at du kun må løpe harde intervaller for å oppnå en helseeffekt. Har du relativt dårlig form i utgangspunktet, så vil en liten framgang i form og kondisjon ha en betydelig positiv effekt i form av økt helsegevinst.

Mosjon og trening. Spiller det i grunnen noen rolle hva vi kaller det, da? Trening eller helsefremmende aktivitet/mosjon? Har du dårlige opplevelser/erfaringer med trening tidligere og forbinder det med mindre vellykkede gymtimer på skolen, dårlige mestringsopplevelser på fotballbanen og prektige helsefanatikere med pekefingeren rettet så alt for tydelig i retning av din noe runde mave, så kan bruken av ordet trening få en motsatt effekt av det som opprinnelig var ønsket. “Mas, mas, mas over hele linja”, synger Dum Dum Boys. Du er da et selvstendig menneske som kan tenke og handle selv. Moralistisk trenings- og holdningsinformasjon fungerer dårlig for deg. Trening oppfatter du som et ork og ubehag og det fremmer ikke din lyst og motivasjon. Samtidig er du kanskje som de aller fleste av oss, glad i å være i bevegelse og å kjenne at du bruker kroppen din. Å mosjonere betyr å “sette i bevegelse”. Mosjon er kanskje et bedre uttrykk enn trening og i mindre grad knyttet til det å prestere og få resultater? Eller kanskje vi bare rett og slett kan kalle det for “å rør på sæ”?

Hverdagsaktiviteter. Vi kjører bil eller buss til jobben, tar heis eller rulletrapp og sitter mange timer hver dag foran pc og tv. De daglige aktivitetene som tidligere ga oss nødvendig bevegelse i hverdagen, er i ferd med å forsvinne. Som erstatning kommer da budskapet om “trening” i form av 4×4-intervaller, maks styrketrening, kettlebells, coretrening, spinning, zumba osv som kan gi noen og enhver dårlig samvittighet for ikke å ta vare på den kroppen vi nå engang har fått utdelt. Det er grunn til å spørre om det overdrevne fokuset på helse og kropp egentlig er særlig helsefremmende. Er det slik at uten hard intervalltrening så går det dårlig med den norske folkehelsa?

Tid for å “rør på sæ”? Snart er det juleferie for de aller fleste. Bruk fridagene til å kose deg og ha det trivelig. Kanskje innebærer det å mosjonere i form av en gåtur, skitur eller et besøk i svømmehallen? Du trener ikke, du “røre på dæ”. Du gjør det fordi du liker det, fordi det gjør deg godt og ikke fordi en eller annen treningsekspert lover deg flottere kropp, bedre utseende og et lykkeligere liv. God jul og god mosjon!

SISTE ARTIKLER

Vondt i baken

Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »

Trening er ferskvare

Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »

Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?

Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »

Høy eller lav smerteterskel?

ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »

2x7x52x10

Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »

Vondt i ryggen

Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »

Plager flest – koster mest

Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »

Lev nå!

Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »

Kæm e du – kor ska du?

Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »

Lav hvilepuls

Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »