Når skal du ikke trene?

At trening og fysisk aktivitet er helsefremmende og kan forebygge sykdom er godt dokumentert. Det finnes allikevel situasjoner hvor det er fornuftig å ikke trene og hvor det faktisk kan være direkte helseskadelig å fortsette med fysisk aktivitet.

Han ville så gjerne gjennomføre Den Store Styrkeprøven Trondheim-Oslo, mannen som ble tatt hånd om av ambulansepersonell i ei veigrøft ved Minnesund. Han hadde trosset uregelmessig hjerterytme og hjerteflimmer siden Dovre! Heldigvis gikk det bra med ham, men særlig god egenomsorg kan man vel knapt si at han utviste.

Selv om man har sykdommer som KOLS, leddsykdommer og hjertesykdommer er det ingen grunn til at man ikke skal bruke kroppen sin aktivt. Det er heller tvert om. Riktig trening har god effekt også ved slike tilstander. Har du en akutt infeksjonssykdom, i form av for eksempel en mave-tarminfeksjon, bør du imidlertid unngå trening som belaster hjertet og kan føre til spredning av mikroorganismer og forverre sykdomsforløpet. Har du feber over 38 eller hvis kroppstemperaturen i hvile er steget med mer enn en halv grad eller hvilepulsen er steget med mer enn 10 slag kombinert med smerter i muskulatur, diffuse leddsmerter eller hodepine, bør du ikke trene/drive med fysisk aktivitet/trening. Når feberen har gitt seg kan du trene igjen. Det vil da være fornuftig å ikke starte for tidlig og for hardt med treningen. Ved lettere forkjølelse uten feber og uten hoste og brystsmerter er det ikke noe i veien for at du kan trene.

Faresignaler under trening. Man bør være oppmerksom på symptomer under trening som kan være tegn på alvorlige lidelser fra hjerte, lunge eller sentralnervesystemet. Hvis noen av disse symptomene forekommer, bør treningen stoppes umiddelbart og personen få tilsyn av lege: sterk åndenød, kraftig
svimmelhet, trykk eller smerte i brystet, uregelmessig hjerterytme, kraftige smerter av ulik art, opplevelse av følelsesløshet, følelse av at man mister balansen eller kontrollen på bevegelsene, kvalme eller oppkast, opplevelse av forvirring eller desorientering og uklart syn.

Ved hjerteproblemer som medfødt hjertelidelse, pacemaker, gjennomgått hjerteoperasjon osv bør du være ekstra oppmerksom før du setter i gang med trening. Kanskje får du beskjed av lege om å trene under ledelse av kvalifisert trener/helsepersonell som kan være oppmerksom på symptomer som nevnt over og som kan tilrettelegge og tilpasse treningen ut fra din tilstand. Er du usikker på om du kan trene fordi du for eksempel går på blodtrykksmedisin, er diabetiker eller av andre årsaker, tar du kontakt med din fastlege.

Idrettsutøvere og ivrige mosjonister kan av og til utsette seg for feiltrening/overtrening. Det fører gjerne til at man presterer dårligere. Ofte tolkes dette slik at man øker treningsmengden og står på videre, mens det fornuftige hadde vært å kutte ut trening en periode, hvilt og restituert seg og etter hvert bygd seg gradvis opp igjen. Ved all fysisk aktivitet er det en sjanse for å pådra seg skader, spesielt hvis du trener mye eller øker treningsbelastningen raskt. Ønsker du råd om forebygging av skader og når og hvordan du skal trene, eventuelt ikke trene når du har en skade, så tar du kontakt med din fysioterapeut/manuellterapeut med kompetanse på dette området.