Osteoporose

Kan du gjennom fysisk aktivitet forebygge osteoporose og unngå brudd?

Brudd. Osteoporose, eller beinskjørhet, er en beinsykdom hvor styrken i beinvevet og beintettheten er så lav at bein kan brekke selv når det utsettes for relativt liten belastning. Beinvevet vårt skiftes ut gjennom hele livet. Sterkest er beinvevet i 20-30 årsalderen hvor økningen i beinmasse er større enn nedbrytningen. Etter den tid brytes det ned mer beinvev enn det som bygges opp. Kvinner mister om lag 0.5-1% beinmasse pr. år fram til overgangsalderen, omkring selve overgangsalderen opptil 6 % pr. år. Menn mister om lag 0.5-1% pr. år. Blir vi tilstrekkelig gamle, kan alle få osteoporose. Diagnosen stilles ved å måle beintettheten i en spesiell røntgenmaskin (DXA).

Vanlig forekommende. Osteoporose er en utbredt sykdom. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder brudd i underarm og hofte. Størst risiko har du hvis du bor i en by, ja, faktisk 50 % større i Oslo enn i Nord-Trøndelag. Vi regner med at om lag hver tredje kvinne i alderen 70-79 år har osteoporose i hoftene. Rundt 50 prosent av alle kvinner og 25 prosent av alle menn over 50 år, må regne med å få et osteoporosebrudd en eller annen gang før de dør. Brudd som følge av osteoporose skjer ofte i underarmens bein mot håndleddet, i ryggen og i hoftene. De fleste hoftebrudd skjer ikke på grunn av glatte veier og fortau, men på gulvet inne. Man deler gjerne inn osteoporose i to deler hvor den primære skyldes naturlig aldring, overgangsalder og levevaner mens den sekundære skyldes visse sykdommer og kan tilskrives behandling med bestemte legemidler.

Risikofaktorer. Arv, høy alder, kjønn (kvinne), tidlig overgangsalder, tidligere brudd og kroppslengde (lange kvinner har noe høyere risiko for brudd) er faktorer du ikke kan påvirke. Andre risikofaktorer
så som røyking, høyt alkoholforbruk, fysisk inaktivitet, lite sol, næringsmangel og lav vekt er ting du kan gjøre noe med.

Hva kjenner du? Osteoporose i seg selv gir ikke smerter. Smertefullt er det imidlertid når du får et brudd. Når beinet gror, som oftest etter 6-8 uker, blir de fleste smertefrie igjen. Noen kan fortsatt ha smerter etter tidligere brudd i ryggen.

Hva kan du gjøre? Du kan evaluere levevanene dine med hensyn til fysisk aktivitet, kosthold og røyking. Kalsium og D-vitamin er grunnbehandlingen ved osteoporose og ivaretas i hovedsak gjennom et riktig kosthold. Fastlegen din kan skrive ut spesifikke legemidler mot osteoporose. Likedan kan han/hun hjelpe deg med å holde tilstrekkelige nivåer av kjønnshormoner, spesielt i forbindelse med overgangsalderen.
Synskorreksjon og fjerning av snublefeller hjemme kan redusere fallrisikoen. I tillegg kan økt fysisk aktivitet gi store gevinster.

Fysisk aktivitet. Under oppveksten vil mekanisk belastning gjennom fysisk aktivitet bidra til å øke beinmassen. Regelmessig belastende fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene har større betydning for skjelettet enn trening senere i livet. Du har bokstavelig talt mer å “tære på” i eldre år. For voksne kan fysisk aktivitet hjelpe til å bevare eksisterende beinmasse og begrense tap av beinmasse. Selv om effekten av fysisk aktivitet er begrenset så tyder det på at fysisk aktivitet nesten halverer forekomsten av hoftebrudd hos eldre mennesker. Årsaken til dette er sannsynligvis en kombinasjon av at fysisk aktivitet påvirker bein, muskelstyrke, balanse, koordinasjon og bevegelighet på en positiv måte. Samtidig kan langvarig og hard trening, spesielt hos kvinner, ha negativ påvirkning i form av at de mister menstruasjonen og får lavere østrogennivå og dermed tap av beinmasse. Vi vet også at personer med anoreksi har større sjanse for å få osteoporose.

Forhindre brudd. All behandling for osteoporose har som hovedmål å begrense antall brudd. Vektbærende aktiviteter hvor belastningen på beinvevet er relativt høy, i form av kondisjonstrening og styrketrening, vil kunne ha positiv effekt på skjelettet. Målet med fysisk aktivitet behøver
imidlertid ikke være økt beintetthet, men heller å få bedre balanse for å unngå fall og redusere bruddrisikoen, bedre funksjonsevne, mindre smerter etter ryggbrudd samt bedre livskvalitet.

Hvordan skal du trene? Vektbærende aktiviteter gir god effekt på skjelettet. For yngre kan det være aktiviteter som inneholder hopp, løping med rask start og skifte av bevegelsesretninger. Dette får man naturlig gjennom lek men også i organiserte idrettsaktiviteter. Senere i livet kan det være raske spaserturer, jogging, aerobic, dans, styrketrening etc. Du trenger nødvendigvis ikke å “trene”, men det er viktig å holde deg aktivitet med spaserturer og daglige gjøremål. Hos din fastlege eller din fysioterapeut/manuellterapeut, aller helst i form av tverrfaglig samarbeid mellom faggruppene, kan du få informasjon om selve sykdommen og metoder for å minimalisere risikoen for nye brudd. Fysioterapeut/manuellterapeut kan gi god råd om holdningskorreksjon, gode hvilestillinger, stabiliserende øvelser for rygg, gode løfte- bæreteknikker samt trening av ferdigheter som kreves for god funksjon i hverdagslivet og informasjon om hjelpemidler. Flere fysikalske institutt har egne treningsgrupper for osteoporosepasienter.