Osteoporose
Kan du gjennom fysisk aktivitet forebygge osteoporose og unngå brudd?
Brudd. Osteoporose, eller beinskjørhet, er en beinsykdom hvor styrken i beinvevet og beintettheten er så lav at bein kan brekke selv når det utsettes for relativt liten belastning. Beinvevet vårt skiftes ut gjennom hele livet. Sterkest er beinvevet i 20-30 årsalderen hvor økningen i beinmasse er større enn nedbrytningen. Etter den tid brytes det ned mer beinvev enn det som bygges opp. Kvinner mister om lag 0.5-1% beinmasse pr. år fram til overgangsalderen, omkring selve overgangsalderen opptil 6 % pr. år. Menn mister om lag 0.5-1% pr. år. Blir vi tilstrekkelig gamle, kan alle få osteoporose. Diagnosen stilles ved å måle beintettheten i en spesiell røntgenmaskin (DXA).
Vanlig forekommende. Osteoporose er en utbredt sykdom. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder brudd i underarm og hofte. Størst risiko har du hvis du bor i en by, ja, faktisk 50 % større i Oslo enn i Nord-Trøndelag. Vi regner med at om lag hver tredje kvinne i alderen 70-79 år har osteoporose i hoftene. Rundt 50 prosent av alle kvinner og 25 prosent av alle menn over 50 år, må regne med å få et osteoporosebrudd en eller annen gang før de dør. Brudd som følge av osteoporose skjer ofte i underarmens bein mot håndleddet, i ryggen og i hoftene. De fleste hoftebrudd skjer ikke på grunn av glatte veier og fortau, men på gulvet inne. Man deler gjerne inn osteoporose i to deler hvor den primære skyldes naturlig aldring, overgangsalder og levevaner mens den sekundære skyldes visse sykdommer og kan tilskrives behandling med bestemte legemidler.
Risikofaktorer. Arv, høy alder, kjønn (kvinne), tidlig overgangsalder, tidligere brudd og kroppslengde (lange kvinner har noe høyere risiko for brudd) er faktorer du ikke kan påvirke. Andre risikofaktorer
så som røyking, høyt alkoholforbruk, fysisk inaktivitet, lite sol, næringsmangel og lav vekt er ting du kan gjøre noe med.
Hva kjenner du? Osteoporose i seg selv gir ikke smerter. Smertefullt er det imidlertid når du får et brudd. Når beinet gror, som oftest etter 6-8 uker, blir de fleste smertefrie igjen. Noen kan fortsatt ha smerter etter tidligere brudd i ryggen.
Hva kan du gjøre? Du kan evaluere levevanene dine med hensyn til fysisk aktivitet, kosthold og røyking. Kalsium og D-vitamin er grunnbehandlingen ved osteoporose og ivaretas i hovedsak gjennom et riktig kosthold. Fastlegen din kan skrive ut spesifikke legemidler mot osteoporose. Likedan kan han/hun hjelpe deg med å holde tilstrekkelige nivåer av kjønnshormoner, spesielt i forbindelse med overgangsalderen.
Synskorreksjon og fjerning av snublefeller hjemme kan redusere fallrisikoen. I tillegg kan økt fysisk aktivitet gi store gevinster.
Fysisk aktivitet. Under oppveksten vil mekanisk belastning gjennom fysisk aktivitet bidra til å øke beinmassen. Regelmessig belastende fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene har større betydning for skjelettet enn trening senere i livet. Du har bokstavelig talt mer å “tære på” i eldre år. For voksne kan fysisk aktivitet hjelpe til å bevare eksisterende beinmasse og begrense tap av beinmasse. Selv om effekten av fysisk aktivitet er begrenset så tyder det på at fysisk aktivitet nesten halverer forekomsten av hoftebrudd hos eldre mennesker. Årsaken til dette er sannsynligvis en kombinasjon av at fysisk aktivitet påvirker bein, muskelstyrke, balanse, koordinasjon og bevegelighet på en positiv måte. Samtidig kan langvarig og hard trening, spesielt hos kvinner, ha negativ påvirkning i form av at de mister menstruasjonen og får lavere østrogennivå og dermed tap av beinmasse. Vi vet også at personer med anoreksi har større sjanse for å få osteoporose.
Forhindre brudd. All behandling for osteoporose har som hovedmål å begrense antall brudd. Vektbærende aktiviteter hvor belastningen på beinvevet er relativt høy, i form av kondisjonstrening og styrketrening, vil kunne ha positiv effekt på skjelettet. Målet med fysisk aktivitet behøver
imidlertid ikke være økt beintetthet, men heller å få bedre balanse for å unngå fall og redusere bruddrisikoen, bedre funksjonsevne, mindre smerter etter ryggbrudd samt bedre livskvalitet.
Hvordan skal du trene? Vektbærende aktiviteter gir god effekt på skjelettet. For yngre kan det være aktiviteter som inneholder hopp, løping med rask start og skifte av bevegelsesretninger. Dette får man naturlig gjennom lek men også i organiserte idrettsaktiviteter. Senere i livet kan det være raske spaserturer, jogging, aerobic, dans, styrketrening etc. Du trenger nødvendigvis ikke å “trene”, men det er viktig å holde deg aktivitet med spaserturer og daglige gjøremål. Hos din fastlege eller din fysioterapeut/manuellterapeut, aller helst i form av tverrfaglig samarbeid mellom faggruppene, kan du få informasjon om selve sykdommen og metoder for å minimalisere risikoen for nye brudd. Fysioterapeut/manuellterapeut kan gi god råd om holdningskorreksjon, gode hvilestillinger, stabiliserende øvelser for rygg, gode løfte- bæreteknikker samt trening av ferdigheter som kreves for god funksjon i hverdagslivet og informasjon om hjelpemidler. Flere fysikalske institutt har egne treningsgrupper for osteoporosepasienter.
Vondt i baken
Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »
Trening er ferskvare
Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »
Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?
Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »
Høy eller lav smerteterskel?
ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »
2x7x52x10
Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »
Vondt i ryggen
Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »
Plager flest – koster mest
Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »
Lev nå!
Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »
Kæm e du – kor ska du?
Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »
Lav hvilepuls
Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »