Har du av og til vondt i nakke og rygg og plages med hjertebank, søvnproblemer, tretthet, halsbrann og nedstemthet? I så fall er du ikke alene.
Plaget. Som aktiv skøyteløper var jeg veldig redd for å bli syk. Søstra mi spurte meg en gang om jeg skulle gå skøyteløp til helga. Dette var på en mandag. «Ja, hvis æ bli frisk så», svarte jeg. «Men e du sjuk no da?», spurte hun. «Nei, men æ trur æ bli sjuk, så det spørs bare om æ rækk å bli frisk igjen te hælga». Du verden for en optimisme! Jeg besøkte leger, homeopater, fysioterapeuter og kiropraktorer for om mulig å forebygge og avhjelpe mine små og store plager som til stadighet dukket opp og la et negativt slør over tilværelsen. Under fysioterapiutdanningen i Oslo hadde jeg spesielt tett kontakt med en behandler som testet ut hvordan kraften i muskulaturen min ble påvirket av ulike matvarer og andre ytre og indre forhold. Jeg tok hårprøve som ble sendt til USA. I retur for hår kom en lang remse med beskrivelse av stoffer som jeg manglet. Ja, nå forstod jeg bedre hvorfor jeg ikke var på skøytelandslaget! Helsekosttilskudd inneholdende det jeg hadde for lite av, ble sporenstreks importert fra «over there». I kjøkkenskapet stod boksene med næringstilskudd pent oppstilt på geledd. En meter med lovnad om god helse og indre ro. Mitt forhold til denne behandleren ble etter hvert av nærmest symbiotisk karakter, med meg som den passive partner, helt avhengig av min behandler. Jeg gikk til ham med alt fra forstoppelse til kjærlighetssorg. En morgen stod jeg der foran kjøkkenskapet, klar til å svelge ned piller inneholdende «det gode liv». Jeg var trøtt, småsjuk og tynn i håret. Det siste håret forsvant jo til den hårprøven. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig så jeg det meningsløse og komiske i situasjonen. Kanskje jeg skulle ta kontrollen over eget liv, og kanskje var ikke plagene mine så alvorlige allikevel?
Alminnelig. En norsk undersøkelse av et representativt utvalg av den norske befolkning viste at over 95 % hadde opplevd subjektive helseplager i løpet av den siste måneden. Ja, i gjennomsnitt ble det rapportert i underkant av 11 ulike plager fra en liste på totalt 29 alminnelige helseproblemer. Subjektive helseplager, som muskel- og skjelettplager, mage- og tarmplager, tretthet, svimmelhet og lette stemningsforandringer, er i dag den vanligste årsaken for å oppsøke lege og også hovedårsak til sykefravær og uføretrygd. Det finnes et stort antall subjektive plager hvor man ofte ikke kan finne noen sykelige forandringer som kan forklare pasientens plager ved undersøkelse hos lege, fysioterapeut, manuellterapeut eller annen behandler. I historisk perspektiv finner vi beskrivelser om skrivekrampe allerede fra 1700-tallet, og på begynnelsen av 1900-tallet fikk inntil 30 % av pasientene hos primærlegene diagnosen nevrasteni – utmattelsesplager. Forfatteren Knut Hamsun klaget stadig over sin nevrasteni med økt trettbarhet og svekket arbeidsytelse. Undersøkelser fra urbefolkninger på Filippinene og i Afrika, som lever uten stresset vi opplever i det industrialiserte samfunn, viser at de faktisk har høyere forekomst av slike subjektive plager enn tilfellet er i Norge.
Selvrapportert helse. Inderen Amartya Sen, nobelprisvinner i økonomi, har i sin forskning funnet at jo mer som brukes på helsetjenester, desto større sjanse er det for at befolkningen føler seg syk. I den fattigste provinsen i India, Bihar, hvor forventet levealder er 50-60 år, rapporterte innbyggerne at de har langt bedre helse enn i Indias rikeste provins, Kerala, hvor forventet levealder er 20 år høyere. USA har til sammenligning den høyeste forventede levealder, det høyeste helsebudsjettet og den høyeste selvrapporterte sykeligheten.
En del av livet. Alle opplevde plager er reelle for den det gjelder, selv om man ikke finner noen klar årsak til plagene. Har du vondt og er plaget og dette ikke går over, bør du selvfølgelig gå til lege eller manuellterapeut for å få undersøkt hva dette kan være. Samtidig er det viktig å vite at opplevelse av ubehag i muskler og ledd, tarm og humør er vanlig og antagelig en del av det å leve et liv. Før vi løper til de mange aktører som står klare til å definere og behandle våre subjektive helseplager og før vi lar oss lokke av reklamen der skiløperen Hilde Gjermundshaug Pedersen springer opp bakken med sine to døtre på slep og lar æren for 30 års systematisk trening gå til antioksidanter i pilleform, kan kanskje forfatteren Kolbein Falkeids dikt «Hvem sa..» være en liten påminnelse om livets manglende nullrisiko:
Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dèt fra?