RBK – godt for trønderhelsa

I morgen mottar Rosenborg gull for sitt 22. seriemesterskap. Et eventyr i svart og hvitt!

Kultur og helse. God helse får vi ikke bare gjennom intervalltrening og styrkeøvelser. Helse måles heller ikke bare i oksygenopptak og lavt kolesterolnivå. Vi vet at gode kulturopplevelser som for eksempel sang, dans og musikk er positivt for helsa vår. I over 50 år har Rosenborg vært et slikt kulturfenomen som har bidratt til engasjement, glede, inspirasjon og idrettslig utfoldelse for svært mange mennesker i og utenfor Trøndelag. Rosenborg har med andre ord betydd mye for den trønderske folkehelsa. Og minnene, historiene og opplevelsene er mange.

Ståtribunen. Det var trangt på Ståtribunen under de store kampene på Lerkendal. Kun lange Kurt, kameraten til broren min, hadde oversikt over hele banen. Faren min røykte pipe og syntes Rosenborg stort sett spilte elendig. Kun risting og skjelving i pipa avslørte at også han lot seg begeistre når spillet kom i bølger mot bortelagets mål. I pausen var det dybdeanalyse av hva som hadde skjedd og hva som kom til å skje. Taktiske, tekniske, psykologiske og filosofiske diskusjoner og betraktninger på egenvurdert høyt nivå. Kommentarene og latteren satt løst. Dommeren var sjelden god. Einar Halle, dommeren fra Molde, du vet, ble alltid møtt med høylydt pipekonsert. ”Ka e de du håill på me, din sildfeskar!”. I motsetning til i dag var publikumsuttrykket lite uniformert. Det var ingen innlærte kamprop, få skjerf, caps og flagg. Gjerne kritiske utrop: ”Itj spæll me håinnvæske, Sverre Brandhaug!” Men framfor alt en dypt forankret begeistring og kjærlighet til laget i svart og hvitt.

Slutt å kjæft! Det var en av de første rundene i cupen på begynnelsen av 80-tallet. Vi hadde god plass på tribunen og Odd Iversens kjefting på dommeren hørtes over hele Lerkendal. ”No må du slutt å kjæft og
byinn å jobb, Odd Iversen”, ropte en purung Ola By Rise. Den nåværende landslagstrenerassistentens ordre ble ikke ydmykt mottatt av lagets store stjerne. Han gikk med rund rygg og lange, bestemte skritt over hele banen og stilte seg opp foran sin egen målvakt med pekefingeren rettet mot den lange, lyse: ”No håill ihvertfaill du kjæften din, Ola By Rise!”. Høyt og tydelig og med teatralsk pause mellom hvert navn, til tilskuernes store undring og dårlig skjulte latter. Iversen snudde på hælen og ruslet dit han egentlig hørte hjemme, innenfor motstanderens 16-meter. Noen minutter senere dunket han inn 1-0. Jo da, Oddemainn kunne mer enn å kjefte, han.

Nils Arne Eggen har stått i sentrum for det Rosenborg har prestert i snart to mannsaldre. Spilleren, treneren, pedagogen, entusiasten og kolerikeren fra Orkdal har vært hovedarkitekten bak en verdibasert idretts- og ledelseskultur og gode og helsebringende opplevelser og minner for mange av oss. Drømmen om å spille for Rosenborg har bidratt til økt rekruttering og vært en viktig drivkraft for mange unge fotballspillere. Gjennom å følge RBK har vi opplevd fellesskap og gode sinnsstemninger som har påvirket nervebaner, hjerne, immunsystem og hormonsystem på en god måte. I morgen mottar Rosenborg det synlige bevis på at de er årets serievinnere. Det er vel verdt et besøk for å hylle et godt lag, to fantastiske trenere (Hamren og Eggen) og en ærerik historie. Takk, kjære Rosenborg for det du har betydd og betyr for oss.