Ski, O2 og Oddvar Brå

Den svenske professoren Sverker Sörlin har skrevet bok hvor han drømmer om Marit Bjørgen. Jeg drømmer fortsatt om Oddvar Brå.

Disket. Som de fleste nordmenn er jeg ikke født med ski på beina. For som Harald Eia, noe omskrevet, sa: “Og bra er det, for det hadde jo blitt noen vanskelige fødsler”. Men jeg var glad i å gå på ski. Gikk runde på runde i egenpreparerte løyper rundt huset der vi bodde. Det var interne konkurranser med nøyaktig tidtaking. En lørdag formiddag gikk broren min 15 km i vår 300 metersløype, jeg ga meg etter 5. Vi byttet litt på å være Oddvar Brå. Det var greit å være Grønningen, Tyldum, Formo og Myrmo også, men ingen slo gromgutten fra Hølonda. Første gang jeg virkelig var Oddvar, var under skolemesterskapet i 5. klasse. De svenske treskiene fra Edsbyn var tjæreimpregnerte og nitidig preparerte. Skiene satt, jeg hadde god gli og kom i mål på dagens beste tid. Stor glede og stolthet, helt til en av lærerne i parallellklassen kom bort til meg, og med en stemme som lød som en blanding av Trond Kirvaags “Skræmmer`n” og Toillingforbundets Lornts Mørkved, sa han fornøyd: “Du e diska du, Tønnin`. Du har gått feil!”. Kan fortsatt i nostalgiske øyeblikk gjenoppleve skuffelsen over det jeg mente var en uriktig avgjørelse. Men trøsten var at Oddvar ofte mislyktes i de store mesterskapene, han også.

God helse. Å gå på ski er vel noe av det mest rotekte norske vi kan tenke oss. En stolt skihistorie, noen stabile snøvintre, gode norske skiprestasjoner, i første rekke ved trønderheltene Petter Northug og Marit Bjørgen, og VM i Holmenkollen nært forestående, har gjort tilstrømningen til skiløypene rekordstor. Når du går på ski bruker du hele kroppen, enten du går klassisk eller skøyter. Du bruker beina, armene og må ha god stabilitet i mave- og ryggmuskulaturen. Skiløping kan gi fantastisk god kondisjonstrening. Skiløpere er blant de
idrettsutøverne som har testet høyest på maksimalt oksygenopptak (Vo2 max). Det maksimale oksygenopptaket er et mål på kroppens maksimale evne til å bruke oksygen og sier noe om kapasiteten til å gjøre et arbeid, noe som er viktig i idrett. I tillegg har det maksimale oksygenopptaket vist seg å være den beste måten til å forutsi risiko for hjerte – kar lidelser. Dette fordi det maksimale oksygenopptaket er påvirket av flere av de samme fysiologiske faktorene som hjerte – kar lidelser, for eksempel hjertets kapasitet til å pumpe blod, blodets evne til å transportere oksygen og musklenes evne til å ta til seg og bruke oksygenet. Bjørn Dæhlie har målt godt over 90 (milliliter pr. kg kroppsvekt) i Vo2 max. Er du en gjennomsnittlig trent 40-åring har du et oksygenopptak på rundt 30 hvis du er kvinne og rundt 35 hvis du er mann. Oksygenopptaket øker du best hvis du går med en viss intensitet. Hvis du i løpet av skituren går noen bakker hvor du puster så tungt at det ikke er komfortabelt å prate, ja, så er det god trening for oksygenopptaket og kondisjonen din. Er du utrent, vil bare det å komme seg ut på ski og gå en tur ha god effekt. Har du trent en stund og går på ski en times tid to-tre turer i uka, kan du variere treningen slik: gå en tur med rolig intensitet hvor du holder “pratetempo”, en med middels intensitet hvor du for eksempel går relativt hardt i fem til ti minutter, tar det med ro et par minutter og gjentar dette tre-fire ganger. En siste økt kan være enda litt hardere, en 4×4 – økt, hvor du går nokså hardt i fire minutter og rolig i tre minutter. Hvis du i tillegg legger inn noen stabiliseringsøvelser for mave og rygg et par ganger i uka, har du lagt et godt grunnlag for god form og god helse.

La det gå sport i det. Å gå på ski er en egnet aktivitetsform for alle aldergrupper. Skiutstyr koster litt, men varer i mange år. Selve aktiviteten er billig og lett tilgjengelig for de fleste. En skitur bedrer lunge- og hjertefunksjon, minsker stress, er godt for muskler og ledd og for din psykiske helse. Du blir aldri for gammel til å prøve å finne rytmen i dine egne bevegelser. Hofta fram, god balanse og glid over standbeinet gjelder i begge stilarter. Være avslappet i det beinet du ikke står på. Sette inn frasparket til riktig tid. Skyve til siden når du skøyter, komme oppå og trykke mot underlaget i klassisk. Du får det til å stemme en gang i blant, kjenner deg lett og fin og i kontakt med skiene og terrenget. I slike berusende øyeblikk kan volumet på den indre kommentatorstemmen settes opp. Jeg finner ofte noen å småkonkurrere mot. “Ligger bare 15 sekunder bak nå, har tatt inn 10 sekunder bare på den lille bakken der. Jada. Her ser det faktisk ut til å gå mot en spurt!” Jeg kjenner meg plutselig som Oddvar Brå når han kastet lua på slutten av femmila i Kollen, kom opp Styggdalen med sitt karakteristiske vinnerblikk, med snø i håret og den lille nikken med hodet som viste at han var i form.

Plutselig glir en skygge opp på siden av meg, noen raske tak og han er forbi. Enkelt, stilt og smidig glir han fra meg. Men var det ikke? Jo, det var `n Oddvar. Originalen. Mannen som brakk en stav under VM i -82 og skapte kollektivt hjerteattak hos en hel nasjon. Mannen som endelig fikk sitt velfortjente verdensmesterskap på 15 km i samme mesterskap. Den raskeste 15 km så langt. “Trettiåtte femtito fem, trettiåtte femtito fem! Oddvar Brå, jeg elsker deg!”, sa en gråtkvalt Bjørge Lillelien. Stor opplevelse, stor kjærlighet, stor skiglede. Ut på tur! Kanskje treffer du `n Oddvar du også?