Skuldersmerter

Huset ble sannelig nymalt og fint i sommer! Medaljens bakside er en vond skulder. Hva gjør du?

Om husmalinga har gitt deg en vond skulder, så skal du vite at du ikke er alene. Skulderplager er relativt vanlige og enkelte epidemiologiske undersøkelser, hvor man ser på sykdomsforekomst, sykdomsårsak og sykdomskonsekvenser i befolkningen, viser til rapporterte skuldersmerter hos opp mot 50 % av deltakerne i løpet av et år. Skulderleddet er forbindelsen mellom overarmen og skulderbladet. Det har størst bevegelighet av alle ledd i kroppen og er avhengig av god muskel- og leddfunksjon i og rundt skulderområdet for å fungere normalt. Smerter i skulderen kan blant annet skyldes skader, overbelastning, muskulær ubalanse og instabilitet eller en kombinasjon av dette.

En godt fungerende skulder gjør at du kan bruke armen som et nyttig gripe- og arbeidsredskap, som når du maler huset. En vond skulder gjør gjerne at det er smertefullt å løfte armen opp og ut fra kroppen. For å fortsette med malinga endrer du ditt normale bevegelsesmønster og du ”jukser” litt ved å løfte skulderen opp, bøye overkroppen til siden og du får dermed økt belastning på nakke og rygg, noe som kan gi ytterligere ubehag og smerter fra disse områdene og fra selve skulderen. Når du løfter armen opp og ut til siden er det viktig å ha god funksjon og godt samspill mellom leddforbindelsene og de stabiliserende musklene i og rundt skulderen. De aller fleste tilfellene av skuldersmerter skyldes overbelastning eller feilbelastning. Smertene i skulderleddet kan ofte komme fra sener og senefester, muskulatur, leddbånd, slimposer, ledd og leddkapsel.

Hva gjør du? Har du tidligere ikke vært særlig plaget med skuldrene dine, så vil noen dager fri fra husmaling sannsynligvis gjøre at smertene gir seg og du kan fortsette både med maling og andre aktiviteter. Det kan være fornuftig å bruke forlengerskaft når du maler og ta gode pauser for å minske belastningen. Skift gjerne arm når du maler. Du kan gjøre enkle øvelser som avlaster, tøyer, bedrer blodsirkulasjonen og myker opp. Ta fingertuppene på skuldrene og rull skuldrene framover og bakover. 10 ganger hver vei. Fold hendene bak ryggen med strake armer, skyv brystkassen fram og trekk skulderbladene sammen og nedover. Gjenta 10 ganger. Denne øvelsen bedrer bevegeligheten i øvre del av ryggen og trener muskler som trekker skulderbladene sammen og nedover.

Undersøkelse. Hvis symptomene ikke gir seg, og for å unngå langvarige smerter som kan påvirke ditt fysiske og mentale funksjonsnivå, kan det være fornuftig å oppsøke din manuellterapeut, fysioterapeut eller fastlegen din for å få en grundigere undersøkelse av skulderen. Undersøkelsen kan avdekke hvilken struktur i eller rundt skulderleddet som kan være årsak til smertene dine. Noen ganger kan smerter i skulderen komme fra problemer i nakken og andre organer som hjerte, lunge, mellomgulv eller galleblære. Trykk på nerverøtter i nakken kan for eksempel gi smerter til skulderområdet. Typisk ved skulderplager på grunn av overbelastning som maling er smerter i selve skulderen og nedover utsiden av armen til albuen, av og til helt ut til tommelen. En grundig undersøkelse, av og til supplert med røntgen, mr og i enkelte tilfeller blodprøver og lokalbedøvelse kan gi en mer eksakt diagnose. Et godt samarbeid mellom lege, manuellterapeut og fysioterapeut gir større garanti for at du får stilt riktig diagnose og får rett behandling for dine skulderplager. De fleste skuldersmerter bedres ved aktivitetsregulering og gjennom fysioterapi og egentrening. Noen ganger blir man ikke bra ved såkalt konservativ behandling og da kan operasjon være aktuelt.

Treningsopplegg. I tillegg til oppmykningsøvelsene får du her forslag til noen øvelser som du kan gjøre for å bedre dine skulderplager på grunn av overbelastning etter sommerens malings- eller oppussingsprosjekt. Disse øvelsene innebærer bruk av gummistrikk som du kan få kjøpt for eksempel i en sportsbutikk eller på et fysikalsk institutt. Øvelsene inngår gjerne som en del av det øvelsesprogram du vil få hos din manuellterapeut/fysioterapeut.

  1. Trekke ned. Lag en knute på strikket og heng det over ei dør (lukk døra!). Stå med fronten til døra. Trekk armen nedover og inn til kroppen. Skuldrene skal være lave. Armen og skulderen trekkes bakover og nedover som en enhet. Tell 1-2 nedover og 1-2-3 oppover. Pass på at skulderen ikke føres framover når du gjør denne øvelsen.
  2. Rotere inn. Knyt strikket til håndtaket. Stå med siden til. Albuen inn til kroppen og i 90 graders vinkel. Før underarmen inn mot kroppen. 1-2 innover og 1-2-3 utover. Pass på at skulderen ikke føres framover når du roterer armen innover.
  3. Trekke sammen skulderbladene. Knyt strikket til håndtaket. Strikket holdes i begge hender. Stå med front mot døra. 90 grader i albuene. Albue og håndledd holdes stabilt gjennom hele bevegelsen. Trekk skulderbladene sammen og nedover. Ha lave skuldre. Unngå ”framoverskuldre” også ved denne øvelsen. 1-2 innover og 1-2-3 utover.

Øvelsene skal ikke være smertefulle og gjøres 20-30 ganger med tre-fire gjentakelser èn gang pr. dag, fem dager pr. uke over noen uker. Progresjon kan være å ha strammere strikk ved å knyte strikket flere ganger rundt hånden, noe som gir større motstand. Varer plagene utover noen uker, tar du kontakt med de faggruppene som er nevnt over for undersøkelse og et mer individualisert behandlings- og rehabiliteringsopplegg. For bilder av øvelsene, se www.dev2.xmedia.no.

SISTE ARTIKLER

Vondt i baken

Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »

Trening er ferskvare

Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »

Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?

Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »

Høy eller lav smerteterskel?

ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »

2x7x52x10

Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »

Vondt i ryggen

Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »

Plager flest – koster mest

Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »

Lev nå!

Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »

Kæm e du – kor ska du?

Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »

Lav hvilepuls

Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »