Smerte – Hva er det?

Idrettsutøvere må tåle store doser av det for å gå til topps, vi kan ikke fungere normalt uten og hele 1,4 millioner nordmenn er langvarig plaget av det. Men hva er egentlig smerte?

Hvis du brenner deg når du tenner opp i ovnen, vil de fleste av oss kjenne smerte og trekke til oss fingrene så raskt vi bare kan. Au!! Impulsene fra reseptorceller som registrerer temperaturforandringer i huden går inn til ryggmargen og videre oppover til hjernen. Hjernen fortolker disse impulsene slik at du handler raskt ved å gjøre det eneste fornuftige – å trekke deg unna. Opplevelsen med brente fingre gir god læring. Neste gang du tenner opp vil du garantert være mer forsiktig! Vi vet at mennesker som ikke har smertesans har store problemer med å fungere normalt og kan utsette seg for store skader. Du husker kanskje hvor lett det er å bite seg i tunga eller kinnet hvis du spiser noe før bedøvelsen har gått ut etter et tannlegebesøk?

Å reagere i tide for å unngå eller begrense akutt skade er fornuftig. Har du brukket et bein, er det lurt å ikke tråkke på beinet på en stund og har du akutt lumbago kan det være lurt å legge seg nedpå av og til. For en del mennesker kan den akutte smerten utvikle seg til en langvarig smertetilstand. Selv om den akutte skaden er leget og man ikke finner noe galt verken på røntgen, MR eller ved undersøkelse hos lege eller manuellterapeut, er det vondt allikevel. Blodprøver tas og man går igjennom enda flere undersøkelser og oppsøker enda flere behandlere for å finne årsaken til kroppens opplevde ”mekanismefeil”. Som en pasient av meg engang sa: ”Æ har vært te aill` undersøkelsan som finnes, te læga, te sånne som dæ og en haug med alternative ”garasjkailla”. Men æ bli` da itj` bra!” Mange pasienter opplever at deres plager ikke blir tatt på alvor av helsepersonell når man ikke finner svaret på et bilde eller ved en blodprøve. Det kan oppleves negativt når du kjenner det gjør vondt i kroppen, men får forståelse av at noen mener at smerten din er psykisk betinget. De siste årenes kunnskap om smertens nevrobiologi har gitt en langt større forståelse av smerteopplevelsens kompleksitet og har bidratt til å viske ut det kunstige skillet mellom kropp og sjel.

Smerte er alltid reell for deg og er din opplevelse av at du har en truende skade et eller annet sted i kroppen. Smerten arter seg derfor ikke slik tidligere sportsredaktør i Adresseavisen, Otto Ulseth, en gang skrev om skiløperen Thomas Alsgaard: ”Thomas hadde det nok forferdelig vondt på de siste drøye tre kilometrene i går. Men han kjente det ikke”. Jo, hadde Alsgaard hatt vondt, så hadde han nok kjent det. Smerteopplevelsen kan skyldes problemer i ledd, muskler, nerver, immunsystemet eller andre steder, men trenger nødvendigvis ikke være det. Smerteopplevelsen din avhenger av synkronisert aktivitet i et nettverk i hjernen som påvirkes av stimuli fra kroppens vev og av en rekke andre hjerneaktiviteter. Du husker kanskje historien om den russiske jenta som ble overfalt av en raner på en t-banestasjon? Han prøvde å ta veska hennes, men hun kjempet imot og klarte å rive seg løs. Hun merket ikke at raneren hadde stukket en kniv i ryggen hennes før noen gjorde henne oppmerksom på det. Sjokkopplevelsen gjorde at hun ikke opplevde smerte. Smertefullt var det derimot for kvinnen som fikk en spiker gjennom fot og sko på arbeid. På sykehuset oppdaget man at spikeren hadde gått mellom to tær og ikke hadde gjort noen skade. Først da ga smerten seg.

Smerteopplevelsen er nært forbundet med følelser, tanker og tidligere opplevelser. En spiker gjennom foten ser ikke godt ut og da forventer man jo at det gjør vondt!

Smerteopplevelsen reguleres av både smertehemmende og smertefremmende mekanismer. Dette er mekanismer som aktiveres ute i kroppens vev, i ryggmargen og i hjernen. Et eksempel: Slå deg på håndryggen på begge sider. Stryk så med en hånd på venstre håndrygg. Lukk øynene og kjenn hvilken side du opplever at det gjør vondt. Høyre eller venstre? Begge? Når du stryker over huden stimulerer du celler som sender sine impulser til ryggmargen hvor de blokkerer impulsene fra reseptorene som sender impulser fra slaget slik at de ikke registreres i hjernen. Dermed opplever du vesentlig mindre smerte fra venstre håndrygg. På samme måte kan forventning om smerte, som i eksemplet med spikeren gjennom foten, bidra til økt aktivitet i flere områder i hjernen, og øke smerteopplevelsen. Forventning om å kunne kontrollere smerten innebærer redusert aktivitet i de samme områder av hjernen, og du kjenner mindre vondt.

Pasienter med langvarige smertetilstander opplever minst like stort tap av livskvalitet og funksjon som kreftpasienter. Når så mange som 30 % av den norske befolkningen oppgir at de lider av langvarige smerter, er dette utvilsomt et stort samfunnsproblem. Vi vet at smerteopplevelse er preget av arv- og miljømessige faktorer og at det finnes store sosiokulturelle forskjeller. Økt kunnskap om årsaksmekanismene bak folks opplevelse av smerte, både i et makro- og mikroperspektiv, vil forhåpentligvis gjøre oss enda bedre i stand til å gi råd, veiledning og behandling for denne pasientgruppen i framtiden.