Trening ved hjerte- karsykdom

På 1900-tallet var hvile regnet som god behandling ved hjertesykdom. Seks ukers strengt sengeleie var ikke uvanlig etter et hjerteinfarkt.

Hvile. Medisinen på 1900-tallet var i mange år sterkt påvirket av Thomas Hiltons bok om “Hvile og smerte” som bygde på at de fleste sykdommer, spesielt hjertesykdommer, kunne behandles med å ta det med ro. De siste tiårenes økte kunnskap har definitivt kastet prinsippet om “hvilebehandling” på dør. I dag vet vi at hjerte- og karsykdommer både kan forebygges og behandles ved fysisk aktivitet og trening.

Forekomst. Hjerte- og karsykdommer var i 2005 årsak til 35 % av alle dødsfall i Norge. Hvert innlegges over 14 000 mennesker i sykehus med et akutt hjerteinfarkt, hvorav 60 % er menn. Kvinner rammes ofte senere i livet enn menn. Dødeligheten har sunket siden slutten av 80-tallet, men antallet som trenger behandling og opptrening har ikke minsket tilsvarende, ettersom flere overlever akutte sykdomsepisoder.

Årsak. Arvelige faktorer, høy alder, høyt blodtrykk, overvekt/fedme og livsstil i form av kostvaner med mye og fet mat, røyking, alkoholinntak samt stress og inaktivitet gir økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Hjerte- og karsykdom oppstår på grunn av forandringer i åreveggen – aterosklerose. Det lagres fettstoffer i det innerste blodårelaget som etterhvert utvikler seg til plakk i åreveggen. Blodkarene blir trangere og stivere, noe som fører til generelt dårlig sirkulasjon for hjertemuskelen.

Angina pectoris er en lidelse som skyldes aterosklerotiske forandringer i en eller flere av arteriene som forsyner hjertet med blod. Det gjør at hjertet ikke får nok blod og oksygen. Hjertemuskelen sliter med å arbeide og du kan kjenne det ved at du blir fort trøtt og andpusten i forbindelse med eller etter anstrengelse. Akutt kan du kjenne ubehag, sentrale brystsmerter eventuelt med utstråling til armene eller halsen. Kvinner kan ha mer uspesifikke symptomer som tungpust, nedsatt allmentilstand eller andre typer smerter. Angina pectoris betegnes som stabil når symptomene har forekommet i minst noen uker uten tegn til forverring. Ikke alle brystsmerter skyldes imidlertid hjertelidelse. Smerter fra blant annet brystryggen kan gi liknende smerteopplevelse.

Hjerteinfarkt. Når innsnevringen i hjertets blodårer blir så uttalt at blodforsyningen blir for liten, eller stopper helt opp, oppstår et infarkt. Symptomene ligner på angina, men er ofte alvorligere. Hjerteceller som ikke får tilstrekkelig blodforsyning og oksygentilførsel, vil dø. Hvor stor skaden blir, avhenger av størrelsen på infarktet og hvor fort akuttbehandlingen settes inn. Forandringene i hjertet etter et infarkt er ikke begrenset til infarktområdet, men rammer også den friske delen av hjertemuskelen, som må kompensere for den nedsatte funksjonen i infarktområdet. Hjertesykdom som angina pectoris og hjerteinfarkt kan gi opphav til senere hjertesvikt hvor hjertets pumpeevne ikke klarer å oppfylle kravene til blodtilførsel og oksygen fra vevet ute i kroppen. Ved mistanke om akutt angina eller hjerteinfarkt, må du ta kontakt med lege/sykehus umiddelbart for optimal akuttbehandling.

Forebygging. Tiltak med hensyn til hjerte- og karsykdommer kan deles inn i en forebyggende og en rehabiliterende del. Vi vet at regelmessig fysisk aktivitet og trening er helsefremmende for alle, uansett alder. Økt fysisk arbeidskapasitet minsker risikoen for hjerte- og karsykdom og død. Undersøkelser har vist at hvis du går en rask spasertur på til sammen minimum tre timer pr. uke sammen med et par økter med mer anstrengende aktiviteter/mosjon, vil risikoen for å bli syk reduseres med ca. 20 % for menn og 30-40 % for kvinner. I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) fant man at èn hardtrening i uka var nok til å redusere hjerte/kar dødeligheten. Flere treninger ga ingen ytterligere reduksjon. Andre undersøkelser har vist at det er nesten seks ganger så stor risiko for å dø av hjerte- og karsykdom hos de minst fysisk aktive sammenlignet med de mest fysisk aktive. Er du inaktiv og ønsker å begynne å mosjonere er det imidlertid håp: størst reduksjon av dødelighet er funnet hos dem som starter opp med og fortsetter en fysisk aktiv livsstil og som i utgangspunktet var minst fysisk aktive.

Rehabiliteringen etter hjertesykdom består av flere faser. I starten er det mobilisering på sykehus etter infarkt eller operasjon som omfatter lungefysioterapi, forebygging av blodpropp og lett sengetrening for bein og armer, etterhvert gangtrening. Etter utskrivning kan treningen foregå i gruppe hvor hensikten er å komme i gang med gode vaner og lære å bruke kroppen igjen. Etter gjennomgåtte undersøkelser som belastningstest (arbeids-EKG) og ut fra din tilstand, kjønn og alder kan man lage et tilpasset treningsopplegg for deg og din tilstand. Denne treningen foregår i grupper på sykehus. Etter hvert kan treningen foregå hjemme, på treningssenter eller fysikalske institutt. Treningen bør inneholde kondisjonstrening 3-5 ganger pr. uke og styrketrening 2-3 ganger pr. uke. Intervalltrening med relativt høy intensitet har vist seg å ha svært god effekt for hjertepasienter, også for pasienter med hjertesvikt. Gjennom treningen oppnår du blant annet lavere hjertefrekvens i hvile og ved arbeid, lavere blodtrykk, lavere oksygenbehov i hjertet ved submaksimal (nesten maks) trening, økt blodgjennomstrømning i hjertets årer og økt sammentrekningsevne i hjertemuskelen. Treningen kan i tillegg blant annet gi vektreduksjon, økt glukosetoleranse, bedre fettprofil i blodet, nedsatt stressfysiologiske reaksjoner og redusert risiko for død.