Ut på isen

Førjulsvinter med glatte veier, barfrost og lite snø i marka. Hva med en tur på isen?

Skøytesporten har hatt en sentral plass i norsk idrett og norsk kultur i siden 1800-tallet. Ikke minst i Trøndelag er det en meget sterk tradisjon for skøytesport. Den første norske verdensmester på skøyter, Peder Østlund, var fra Trøndelag. Siden har trønderske løpere som Hjalmar ”Hjallis” Andersen, Jan Egil Storholt, Rolf Falk-Larssen og Frode Rønning gitt oss spenning, dramatikk og uforglemmelige opplevelser til inspirasjon og glede. Skøyteløping var en populær mosjonssport allerede på 1800-tallet i Trondheim. Det var lek og moro, dans og rolige, svermeriske parløp arm i arm. Mange voksne husker nok ”losingen” hvor gutt og jente gled bortover isflaten mens de holdt i samme skøytekalosj. For unge gutter og jenter var nok Trondheim Stadion, skøytebanen på Øya, en av de store sjekkearenaene på 50- og 60-tallet. Selv om skøytesporten ikke opplever samme popularitet som i ”gode, gamle dager”, er det fortsatt stor tilstrømning til skøytebaner, islagte flater og frosne vann. I påvente av skiføre i marka er senhøsten en glimrende tid for å snøre på seg skøytene og utfordre den glatte, blanke og harde isen.

Første bud for å ha glede av å gå på skøyter er at skøytene må være skarpe. Hvis neglen på tommelfingeren ikke ”biter” seg fast til skøyteeggen når du lar den gli bortover skøytestålet, så er skøytene sløve og lite egnet til å få godt tak på isen. Da er det langt fra sikkert at de 40 år gamle, rustne ”panseran” dine gjør deg i stand til å etterligne Håvard Bøkkos teknikk. En del sportsforretninger tilbyr sliping av skøyter, danseskøyter og hockeyskøyter er nok lettere å få hjelp til å slipe enn hurtigløpsskøyter. På Leangen og i den nye skøytehallen i Bjugn er det muligheter til å få slipt skøytene. Det koster om lag 60,- til 100,- kroner. Har du nye skøyter bør du alltid slipe disse. Hvis du holder skøytene horisontalt opp mot ei lampe el.l. så ser du at skøytestålet ikke er rett, men buet. Hockeyskøyter og danseskøyter har krappere bue enn lengdeløpsskøyter. Når du setter skøyta ned
på isen vil buen på skøytene gjøre at de svinger innover og du får et bedre fraspark. Ønsker du å gå en del på skøyter er det derfor lurt å sjekke at du har en riktig bue på skøytene dine. Buesliping koster om lag 200,- kroner.

Å gå på skøyter, eller ”reinn på skeisa” som de sier i Nord-Trøndelag, er ikke helt enkelt for en nybegynner eller hvis det er lenge siden du har prøvd skøytene. Jeg husker åpningen av skøyte-NM på Leangen i 1994 hvor daværende ordfører Marvin Wiseth skulle være en slags testløper før stevnet startet. Hadde Youtube eksistert den gangen, hadde nok den seansen vært en fulltreffer. Han skulle gå 100 meter, men det holdt med 50 for Marvin, etter en rekke merkelige fall og store balanseproblemer. Hans 50 – meter gikk John Cleese sin ”silly walk” en høy gang. Å stå på isen på tynt skøytestål kan være utfordring stor nok. Å skulle skape fart framover kan virke nærmest umulig. Får du dreisen på det, er det kjempegøy! De fleste barn elsker å gå på skøyter. Det er utfordrende, morsomt og det gir fartsopplevelse på flat mark. Toppløperne kommer opp i over 60 km/t under en 500-meter!

Islagte vann er en innbydende arena for å boltre seg på isen. Det kan gi en fantastisk frihetsfølelse og naturopplevelse. Husk at islagte vann ikke alltid er like trygge, noe jeg fikk erfare da jeg gikk gjennom isen på Jonsvannet for en del år siden. Våt is og iskaldt vann kan gjøre det vanskelig å komme på trygg grunn. Hvert år omkommer folk som går gjennom isen. Det er tragiske ulykker som kan unngås. Jeg hadde ikke med meg ispigger rundt halsen, noe som må være obligatorisk hvis du gir deg naturskøytingen i vold.

Ønsker du stram rumpe og faste lår? Da er skøyter en spesielt egnet treningsform. Å gå på skøyter krever god balanse, teknikk, styrke, utholdenhet og koordinasjon. I motsetning til når du løper eller går klassisk langrenn er det kun i starten du bør sparke bakover når du skal komme fort fram på isen. Står du stille og skal komme i gang er det lurt å la skøytene innta ”Chaplin-posisjon” og skyve deg framover. Etter hvert som farten øker vil et fraspark rett bakover gi deg liten framdrift. Du bør da prøve å sparke fra mer ut til siden. Se litt på Bøkko, Kramer & Co., hvordan de gjør det. Klarer du å bøye knærne, krumme nedre del av ryggen og finne balansen over ei skøyte av gangen, ja, så er du godt i gang. Da kan du få god kraft i frasparket, skøyte bortover isflata og kjenne den friske vinden i ansiktet. Herlig! Kanskje gir skøyteløpingen deg rom for litt ettertanke i en travel hverdag der du suser bortover. Til inspirasjon siterer jeg derfor diktet ”Skeiserenn” av Olav H. Hauge:

Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du kan ikkje fylgja han,
men du legg i veg
og brukar all di kraft
og held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg,
glid ifrå deg, glid ifrå deg –
Snart er han heile runden fyre.
Det kjennest litt skamfullt med det same.
Til det kjem ei merkjeleg ro yver deg,
kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i di eigi takt
og kappskrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.