Utmattelse – hjelper fysisk trening?

Du har lite energi, føler deg sliten, trøtt og utmattet . Skal du drive med fysisk aktivitet eller bare hvile?

Normalt og forbigående. Hvis du har gjennomført en travel uke på jobb, vært oppe til eksamen eller som Petter Northug og Marit Bjørgen gjør i Kollen i disse dager, presset deg hardt fysisk, er det helt normalt å oppleve at du blir sliten og utmattet. Søvn, restitusjon og hvile vil normalt gjenopprette den fysiske og mentale balansen og du er igjen klar for nye arbeidsuker, eksamener og fysiske utskeielser. Innen idrett benytter man bevisst sammenhengen mellom belastning og nedbrytende prosesser etterfulgt av påfølgende restitusjon for å øke prestasjonsevnen.

Sykdom og utmattelse. Har du kroniske sykdommer som hjertesvikt, multippel sklerose, leddgikt og kreft vil utmattelsen og trøttheten gjerne oppleves sterkt og står ikke i forhold til den aktiviteten du har gjennomført og går heller ikke over etter restitusjon og hvile i samme grad som hos en frisk person.

Kronisk utmattelsessyndrom. Diagnosen kronisk utmattelsessyndrom kan stilles når du har omfattende og langvarig (over 6 måneder) anstrengelsesrelatert utmattelse uten at tilstanden bedres av hvile. I tillegg har du minst fire tilleggssymptomer fra ulike organsystemer i form av redusert kognitiv funksjon (tenkning, oppmerksomhet, forestillingsevne, hukommelse, begrepsdanning, bedømning), sår hals, ømme lymfeknuter, muskelsmerte, leddsmerte, hodepine, dårlig søvn og forlenget sykdomsfølelse etter anstrengelser. Du har ingen annen sykdom som kan forklare utmattelsen din. Tilstanden påvirker immunsystem, hormonsystem, muskelfunksjon og kognitiv funksjon. Sykdomsmekanismene kan forklares med økt stressfysiologisk aktivering og nedsatt fleksibilitet i kroppens fysiologiske reguleringsmekanismer.

Trening ved kronisk sykdom. Har du en eller annen kronisk sykdom er det lett å komme inn i en ond sirkel med lite fysisk aktivitet, dårligere matlyst og økt utmattelse. Forskning på blant annet kreftpasienter har vist at individuelt tilpasset kondisjons- og styrketrening kan gi mindre opplevd utmattelse og bedre livskvalitet.

Trening ved kronisk utmattelsessyndrom. En nylig publisert såkalt metaanalyse, hvor man ser på forskningsresultatene fra mange studier, konkluderer med at treningsbehandling kan gi mindre grad av utmattelse hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom. Det kan tenkes at fysisk aktivitet gir en positiv helseeffekt ved at immunsystemet styrkes, oksygenutnyttelsen i muskulaturen bedres og blodgjennomstrømningen i nervesystemet økes. I tillegg antar man at den vedvarende stressfysiologiske aktiveringen reduseres.

Tilpasning. Det er ikke noe som tyder på at individuelt tilpasset fysisk aktivitet/trening gir noen alvorlige bivirkninger, hverken ved kronisk sykdom eller kronisk utmattelsessyndrom. Å hvile seg frisk av kronisk utmattelsessyndrom er ingen løsning.

Utfordringen ligger i å finne riktig balanse mellom mosjon og hvile. Det er selvfølgelig ikke enkelt når man føler at selv den enkleste aktivitet føles belastende. Å kurere utmattelsen ved å foreskrive 4×4-intervaller med høy intensitet er definitivt ikke førstevalget. Treningsopplegget skal være gradert, fleksibelt og tilpasset den enkeltes kapasitet. I likhet med idrettsutøveren økes frekvens, dosering og intensitet gradvis, men i langt mer forsiktig grad. Samarbeid mellom fastlege, fysioterapeut/manuellterapeut og pasient er en forutsetning for å skreddersy et treningsopplegg som ivaretar utfordringene knyttet til denne pasientgruppen.

SISTE ARTIKLER

Vondt i baken

Du har vondt på utsiden av hofta, baken og låret under løping eller etter du har løpt. Det er smertefullt å gå og stå og du kan ha vondt når du ligger på siden om natta. Hva kan det være og hva gjør du for å bli kvitt plagene? Vanlig pasient. På mitt kontor er … Les hele artikkelen »

Trening er ferskvare

Kroppen vår har stor evne til å tilpasse seg den belastningen vi utsetter den for. Men trening er ferskvare! Adaptasjon. Hvis du ønsker å bli bedre til å løfte vekter, løpe, gå på ski, kjøre slalåm eller snowboard, ja, da må du trene. Når vi utsetter kroppen vår for trening så tilpasser kroppen seg den … Les hele artikkelen »

Styrke og utholdenhet – hver for seg eller samtidig?

Blir du svakere av samtidig å trene utholdenhet og får du dårligere utholdenhet av samtidig å trene styrke, eller kan styrke- og utholdenhetstrening kombineres? Kombinasjon. Tidligere var det slik at idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter som langdistanseløping og ski var redde for å benytte seg av styrketrening mens utøvere i styrkeidretter mente utholdenhetstrening ødela for ytterligere styrkeframgang. … Les hele artikkelen »

Høy eller lav smerteterskel?

ir smerteterskelen høyere eller lavere av å gå med vondt i kroppen over tid? I møte med mine pasienter er spørsmål om og kartlegging av smerte en sentral del av undersøkelse og behandling. Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt vondt, hvordan vil du karakterisere smerten, har du aktivitetsbegrensninger på grunn av smerten … Les hele artikkelen »

2x7x52x10

Kan vi «vanlige dødelige» lære noe av toppidrettsutøvernes måte å jobbe mot topp prestasjoner og resultater? Finnes det noen hemmelighet bak suksessen? Jeg husker godt fra min egen tid som aktiv skøyteløper, og senere som trener for skøyteløpere, at motivasjonen og gløden var stor like etter endt sesong. Til sommeren og høsten, ja, da skulle … Les hele artikkelen »

Vondt i ryggen

Ryggen har verket lenge og du kjenner smerter til sete og lår. Hva kan årsaken være og hva gjør du? Vanlig. Man regner med at minst 80 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet. Ca. halvparten av oss vil få ryggsmerter i løpet av det kommende året og mellom 10 … Les hele artikkelen »

Plager flest – koster mest

Muskel – og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Dess flere områder med smerte dess større sjanse for nedsatt funksjon, sykefravær og uføreytelser. Vanlig. Har du oppsøkt lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller annen behandler for dine muskel – og skjelettplager det siste året, så er du ikke alene om det. 75 – 80 % vil … Les hele artikkelen »

Lev nå!

Å være i god form kan være en stor glede og gi god helsegevinst for mange. Men kan ønsket om «evig toppform» bli vel ambisiøst? Skremt. Jeg var på en nasjonal fysioterapikonferanse like før sommeren. Blant temaene på konferansen var fysisk aktivitet og helse og hvilken rolle vi som fysioterapeuter kan spille for å nå … Les hele artikkelen »

Kæm e du – kor ska du?

Du er overvektig og i dårlig form. Skyldes det latskap, dårlig karakter eller er det mer sammensatt enn som så? Sint. I fredagsutgaven av Sprek i Adresseavisen for noen uker siden var det en reportasje om fitnessutøver Line Marion Nielsen Kjøniksen fra Oslo. Kun fem måneder etter fødsel deltok 30-åringen i Norges første konkurranse i … Les hele artikkelen »

Lav hvilepuls

Mye tyder på at det er en sammenheng mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdommer. Stor variasjon. Blant pattedyr er det stor variasjon i hvilepuls. Mus og hamster har høyere puls og lever kortere enn store pattedyr som hest og elefant. Også for mennesker er det vist sammenhenger mellom hvilepuls og livslengde. Friske voksne … Les hele artikkelen »