Var barn mer fysisk aktive før?

Da vi var unge var vi fysisk aktive, da. Nå sitter barn og unge bare foran pc`en eller ser på tv. Er det en begrunnet bekymring eller bare en myte?

Ut og jogg. “Æ veit ka du ska si, sjø”,  sier min datter når temaet “hva er lurt å gjøre når livet butter i mot for en som er liten og sliten”, dukker opp. “Ut og jogg!” I Norge anbefaler man minst 60 minutters fysisk aktivitet hver dag for barn og unge i form av både moderat og hard fysisk aktivitet. Aktiviteten kan deles opp i flere korte økter pr. dag. Aktiviteten bør være så allsidig som mulig for å gi kondisjon, muskelstyrke, bevegelighet, hurtighet, kortere reaksjonstid og balanse/koordinasjon.

Norge er av de landene i Europa som har minst tid til kroppsøving på skolen pr. uke. Samfunnet stiller mindre krav til fysisk aktivitet hos oss, ikke minst med tanke på å forflytte seg. Mens det tidligere var vanlig å sykle eller gå dit du skulle, velger de fleste nå å benytte seg av tog, buss eller bil til og fra ulike aktiviteter. Det som tidligere var utfoldelse i fri lek kan nå anses som farlig. Samtidig vet vi at svært mange barn og unge er med i idrettslag og foreninger. Er de unge egentlig mindre fysisk aktive nå enn tidligere?

Liten endring. I 2005/2006 gjennomførte Norges Idrettshøyskole en landsdekkende undersøkelse som så på fysisk aktivitet hos barn og unge på 9 og 15 år. Internasjonale anbefalinger om 60 minutter variert fysisk aktivitet pr. dag lå til grunn for undersøkelsen. Blant 9-åringene var det 75 % av jentene og 91 % av guttene som tilfredsstilte dette kravet. Tilsvarende for 15-åringene var 50 % av jentene og 54 % av guttene. Sammenlignet med en undersøkelse fra 1999/2000 som også så på fysisk aktivitet hos et utvalg barn og unge i Oslo, så er det faktisk færre inaktive 9-åringer i 2005 enn det var i 1999. De mest aktive har blitt mer aktive. For 15-åringene var det små endringer. I en studie hvor man sammenliknet svenske 16-åringers fysiske kapasitet i 1995 og 1974 oppga ungdommene i 1995 at de var mer aktive i fritiden og at flere var medlemmer i forskjellige idrettslag enn ungdommene i 1974. I en undersøkelse fra 2004 oppga om lag 20 % av elevene i 10. klasse og 25 % av elevene i videregående at de utenom skoletid mosjonerer under 1 time slik at de blir svette eller andpustne. Undersøkelser har vist at barn av aktive foreldre er mer fysisk aktive enn barn av inaktive foreldre og at det er sammenheng mellom fysisk aktivitet i barndommen og fysisk aktivitet i voksen alder. Konklusjonen blir at den fysiske aktiviteten hos barn og unge ikke kan sies å være særlig endret de siste årene, at gutter er mer aktive enn jenter og at grupper av barn og unge er for lite fysisk aktive ut fra anbefalingene.

Effekter av fysisk aktivitet. Å undersøke effekter av fysisk aktivitet på barn og unge kan være mer krevende enn undersøkelser på voksne. En 14-åring kan ha stor fysisk kapasitetsøkning fra året før mer på grunn av modning og naturlig vekst enn på grunn av trening. Den “biologiske alderen” (veksthastighet, skjelettmodenhet, pubertetsutvikling) kan utgjøre flere år, noe som blant annet påvirker muskelstyrken. Studier på barn og unge har vist at kondisjonen i form av økning av hjertets slagvolum og lokal muskelutholdenhet øker både på grunn av modenhet (høyere hos eldre barn og ungdom) og effekt av trening. Barn kan øke muskelstyrken med 14-30 prosent ved et treningsprogram utviklet for å trene styrken. Styrkeøkningen hos barn før puberteten skjer i hovedsak på grunn av tilpasninger i nervesystemet, mens det i puberteten i tillegg er påvist økning i muskelmassen. Motorisk utvikling er viktig for at barnas totale modenhet. Selv om man vet for lite på dette området, viser forskningen interessante koplinger mellom fysisk aktivitet, motorisk trening og skoleprestasjoner. En svensk undersøkelse viste at barn som fikk daglig fysisk aktivitet en time pr. hverdag hadde bedret motorikk sammenliknet med en kontrollgruppe som fikk to kroppsøvingstimer pr. uke. Dessuten viste barna i “treningsgruppen” bedre prestasjoner i matematikk og svensk enn de andre. Barn med sent utviklet motorikk fikk en time ekstra motorisk trening pr. uke. Disse gjorde særlig stor framgang i svensk og matematikk. Fysisk aktivitet/trening i form av vektbærende aktiviteter som løping/hopping i barne/ungdomsårene gir økt beinmasse og denne gevinsten kan vare ved i mange år. Overvekt hos barn/ungdom øker risikoen for opphopning av risikofaktorer som hos voksne har betydning for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Dette er for eksempel høyt blodtrykk, lavere insulinfølsomhet og økte fettverdier i blodet. Fysisk kapasitet i form av høyt maksimalt oksygenopptak synes viktigere for å forebygge slike risikofaktorer enn hvor lenge man er i fysisk aktivitet. Mye tyder derfor på at trening med middels høy/høy intensitet er gunstigere for dette enn aktivitet med lavere intensitet. Fysisk inaktivitet er forbundet med overvekt hos barn. Man vet imidlertid ikke om det er slik at allerede overvektige barn velger å være inaktive eller at inaktiviteten i seg selv forårsaker overvekt. Regelmessig fysisk aktivitet har positive effekter på selvfølelsen hos barn og unge. Undersøkelser tyder på at fysisk aktivitet har effekt på både depresjon og uro, men noen oppskrift med eksakt dosering er vanskelig å gi.